Søndag 27. august 2017 ble en merkedag i Øvrevolls historie. Ikke i et galoppland av en viss størrelse hadde en kvinnelig jockey vunnet et Derby. Nå var High as a Kite blitt spilt til favoritt, og Vanessa Ryall hadde fått tilliten av stefar Jan Bjørdal. High as a Kite hadde vist flotte takter i Frankrike, før hun gikk til start i 1000 Guineas på Bro Park. Det ble seier direkte, som det ble en måned senere i 1000 Guineas på Øvrevoll. Da red Rafael de Oliveira, men Bjørdal ga likevel Vanessa sjansen i Derby Trial. Der ble hoppa strøket, og da Derbydagen opprant, hadde ikke Vanessa ridd High as a Kite i løp.
Derby ble en dramatisk forestilling. De fleste gikk langs railen, og fighten var hard. Men midt i banen kom Vanessa med en flott finish, og på målstreken var ekvipasjen først. Den stemningen som var rundt vinnerpaddocken var faktisk helt elektrisk, alle følte at de hadde vært med på noe helt utenom det vanlige.
I 1932 og -33 var det enkelte rene dameløp.. Men i 1934 ble det gitt tillatelse til at de flinkeste fikk lov til å ri i mennenes amatørløp, uten at det medførte et voldsomt rush. Ofte var Emilie Nordan eneste kvinnelige innslag, men hun red så bra at hun flere ganger satte gutta på plass. Det syntes ikke den engelske toppjockeyen, Francis Sclater, noe om. Han red en rekke løp på Øvrevoll i starten, men damer som løpsryttere, det var synd og skam.
- Et meget uheldig prinsipp. I engelsk veddeløpssport er slikt utelukket. Damer er ikke fysisk kapable til å klare en slik påkjenning som et hard løp innebærer, uttalte Sclater.
Vel, vi legger denne uttalelsen bak oss. Sakte, men sikkert er vi blitt overbevist om at kvinnene har sin svært viktige posisjon i vårt galoppmiljø. Mye takket være enkelte ildsjeler som har åpnet for fortsatt fremgang. La oss se på noen som har betydd mye for at vi er kommet dit vi er i dag. Vi nevner dem etter som de dukker opp i bildet.
Den første kvinnelige rytteren som ble amatørchampion på banen var Ewy Lindrup. Det skjedde i 1955, og Ewy var en stor pioner med gode resultater både som trener og rytter. En annen episode i 1955 hvor det var kvinnelig dominans, var på Oslo Cup-dagen. Peter Townsend kom til Øvrevoll, og hans nære forhold til dronning Elisabeths søster Margaret var på alles lepper. Drøyt 90 prosent av de fremmøtte var kvinner, og alles øyne var rettet mot Townsend da han landet på indre bane med sitt helikopter. Jubelen var enorm da han gikk til topps med Ole Svartshoel-trente Farial til drøyt 3 i vinnerodds, og mange fikk et minne for livet.
Hegard ble historisk
Utover på 60-tallet var det første og fremst Ruth Hegard og Wenche Buttedahl Allen som satte de mannlige jockeyene og trenerne på plass. Wenche trente tett oppunder 100 vinnere, et flott tall på den tiden. Hun ble champion amatørrytter i 1974, og Ruth fulgte opp med en tittel året etter. Da hadde hun allerede deltatt i det første offisielle dameløp som ble avholdt i England. Det skjedde 6. mai 1972, et løp som fikk stor oppmerksomhet. I 1974 ble hun første kvinne til å starte i Norsk Derby. Fly Fast svarte til navnet i første del av løpet, men det gikk tråere på slutten. Tar vi med at Ruth i 1977 startet i det første VM for kvinnelige ryttere i Brasil, skjønner man at hun var banebrytende for neste generasjon.
Gjennom 80- og 90-tallet dukket det opp mange spennende navn. Størst var uten tvil Yvonne Durant, den klart største stjernen gjennom hele sekelet. Men hun var så ung på 80-tallet, at vi tar turen innom flere andre før vi gir Yvonne litt ekstra plass.
I årene før og delvis etter millenniumskiftet dukket først Line Ahlstrøm opp. Deretter kom Kjersti Bjørndal, Line Akselsen. Mette Hanssen, Marie Fretheim og Pascolina Pinto i fin stil. Litt senere kom Benedichte Halvorsen for fullt sammen med Tina Smith, og alle tok godt over 100 seire på hjemmebane. Benedichte vant 1000 Guineas i 2006 med Females Fun. Trener var Cathrine Erichsen, og eier var The Female Club. En hoppe med kvinnelig jockey, kvinnelig trener og utelukkende kvinnelige eiere, mer feminint kan det ikke bli! For Tina er nok seieren på Derbydagen i 1993 det gjeveste minnet. Da vant hun sprintløpet med Popular Run med en nesetipp til gode på Never So Sure og Lester Piggott. Sistnevnte var på den tiden verdens mest berømte jockey, så det var en stor skalp for 16-årige Tina.
Yvonne en stjerne
At Yvonne Durant skulle bli en toppjockey var det ikke så vanskelig å tippe. Hun vant en bråte med ponniløp som ungjente med en perfekt ridestil. I 1985 fylte hun 15 år og da fikk hun prøve seg på fullblodshestene. Den første seieren kom med Tai-Fung, trent av pappa Raymond, et par uker etter at hun fylte 15. Det året ble det 14 seire og 50 trippelplasser!
Fire ganger ble hun championjockey på hjemmebane. Årene var 1993, -94, -95 og -97, og hun er fortsatt den eneste kvinnelige jockey som har tatt tittelen på Øvrevoll Mette Hanssen vær nærmest i 2006 da hun ble slått av Espen Ski på færre annenplasser). En svensk journalist mente at Yvonne var verdens beste kvinnelige jockey, og et par mannlige jockeyer mente at det verste som fantes var å møte Yvonne i en finish.
- For da taper vi neste alltid, ble det uttalt. Det eneste Yvonne manglet var at hun aldri klarte var å vinne et Derby, men ellers er hennes cv full av utallige storseire.
Om noen av dagens aktive kan nå opp til Yvonne, tror vi blir tøft. Men Willa Synøve Markussen Schou og Nora Hagelund Holm kan fort bli de neste som når 100 seire. men i kvartetten Ida Tandberg, Tonje Sørvang, Mie Blichfeldt og Frida Sandbraaten er det spennende navn om de ønsker å satse for fullt.
Cathrine og Annike på topp
Også blant trenerne har det vært en markert utvikling for kvinnene. Vi har kikket litt i noen gamle årbøker som dokumenterer det vi visste. I 1963 ble kun fire løp vunnet av kvinnelige trenere, og det var fire personer som vant hvert sitt løp. På slutten av 70-og begynnelsen av 80-tallet ble samtlige hovedløp (25 løp over en periode på åtte år) vunnet av mannlige trenerne. 0 av 200 seire til kvinnene, en statistikk det måtte gjøres noe med.
Så veldig fort fremover gikk det ikke. Men nå er det blitt en forandring. Duoen Cathrine Erichsen og Annike Bye Hansen har virkelig tatt for seg, innimellom med innslag av andre. Cathrine og Annike er nesten hvert eneste år inne blant topp fire, ofte sammen med Niels Petersen og Wido Neuroth. Cathrine vant Norsk Derby allerede i 2003 med Lights Out og har vunnet Dansk Derby med The Khamsin, Mission Possible og Master Bloom. Annike fikk sitt store gjennombrudd i 2022. Da vant Hard One to Please både Svensk og Norsk Derby, før han som en av svært få treåringer seiret i Stockholm Cup. Samme hest seiret i fjor i Marit Sveaas' Minneløp, et løp Cathrine fortsatt har til gode å gå til topps i.
Utenom de to nevnte synes vi Jenny B Hansen, Wera Torgersen, Cathrine Slettemark, Ivi Jegsen og Gina Mathisen fortjener ros for lang og tro tjeneste. De har alle bidratt i stor grad. Og kanskje om noen år er det Silja Støren som får mye av oppmerksomheten. Hennes start har i hvert fall vært svært lovende.
Kvinnene styrer også utenom stallene
Også i administrasjonen har det skjedd mye. Bilder av folk i styre og stell de første 40 årene inneholdt vel knapt et kvinnelig innslag. Men på 80-tallet kom Hege Jenssen og Susanne Kolling inn på sekretariatet, hvor de gjorde en formidabel jobb i en årrekke. Liv Kristiansen har vært på Sekretariatet siden 1998 og Marianne Ek fulgte på i 2011, og også de to begynner å få solid fartstid. Liv ble banens sportssjef i 2016 og har om noen få uker vært i den posisjonen i åtte år.
På våren i fjor ble det klart at Thomas Gjelsås kom til å trekke seg som direktør. Aldri hadde det vært en kvinnelig direktør, men nå var også den bastionen fikset. Bente Rosenberg er navnet, og inntrykket så langt er absolutt lovende.
Til slutt nevner vi en familiær duo, som begynner å få stor fartstid. Helene L Marwell-Hauge har styrt NoArk (amatørrytterklubben) med stø hånd i en årrekke. Moren Karen Louise Valen er en av de eldste patriotene på banen. Da Arnfinn Lund vant sitt første løp på Øvrevoll 24. juli 1958, var det 15-årige som var eier av vinnende Jabota.
