Dobbelt Derbyseier og Stockholm Cup!
Sesongen 2022 på Øvrevoll er over. Etter at sesongene 2020 og -21 på mange måter ble preget av pandemi, var det endelig langt mer normale tilstander i år. Det takker vi for, og det ble en sesong hvor det var mye å glede seg over.
Den firbente aktøren som kom desidert mest i forgrunnen, var uten tvil Hard One to Please. De største sjokkbølgene kom da han vant Derby på Jägersro til over 40 ganger. En lettere forvirret trener Annike Bye Hansen ble intervjuet etter seieren, men det tok sin tid før det ble registrert at det var hun som var vinner. Senere har vi fått forståelsen av hvor god hesten er, og det kommer vi tilbake til i omtalen om de firbente treåringene
Dusinet fullt
I 2011 ble Niels Petersen champion som trener på Øvrevoll for første gang. Etter den sesongen vi har lagt bak oss, er det blitt 12 titler på stripe. Det betyr at han neste år kan komme opp på siden av Wido Neuroth, som står med 13. Både Arnfinn Lund og Ole Svartshoel står med 12 championater som Niels, mens Terje Dahl stoppet på 11. Det betyr at denne kvintetten har fikset 60 trenerchampionater, og da skal man huske at det kun var Ole Svartshoel som hadde tegnet seg på listen før Arnfinn Lund gjorde det i 1968. Etter den tid er det kun seks ganger at en trener er blitt champion utenom den sterke kvintetten nevnt ovenfor. Rune Haugen har vunnet tre ganger, mens Are Hyldmo, Raymond O Durant og Trine Meling har en seier hver.
Men tilbake til Niels Petersen. For trenerne er det pengene som avgjør championatet. Da er det lurt å gjøre det bra på Derbydagen. I år ble det fem seire innenfor V64-rammen med Marit Sveaas' Minneløp og Polar Cup som de mest pengesterke oppgjørene. King David sørget for den sjette strake seieren i Sveaas-løpet for Niels, og som hans eneste vinner på Øvrevoll fra filialen på Klampenborg, var de 700 000 nok til tredjeplass på listen for de mestvinnende. Niels har nå siktet innstilt på 500 seire, noe han trolig må vente med til 2024 før det skjer.
Annikes år
Annike Bye Hansen hadde også en flott Derbydag. Seieren med Hard One to Please i Derby og I Rest My Case i det nystiftede løpet Drømmemilen for de norske treåringene, var viktige bidrag. Begge var i særklasse, og dessuten vant lovende Admiral de Vega mot gode eldre milere. Dermed klarte Annike å bli toer totalt foran Cathrine Erichsen og Wido Neuroth. Cathrine hadde en sedvanlig sterk høst, mens Wido viste frem flotte toåringer. Alle de fem som kom til start vant løp og blir spennende å følge.
Opptur for flere
En veldig hyggelig erkjennelse var det faktum at mange andre trenere opplevde 2022 som et godt år for stallen. Raphael Freire, Hallvard Soma, Knut O Arnesen og Are Hyldmo nådde alle millionen innridd, Are fikset det på finaledagen. Tobias Hellgren manglet bare noen få tusenlapper på syvsifret beløp, men både han og Marie Lustig var med i klubben som maktet tosifret antall seire. Ti trenere med ti seire eller mer er det lenge siden vi har hatt på Øvrevoll. I fjor var det for eksempel seks trenere som nådde tosifret.
Lopez ble historisk
Suveren jockeychampion ble Carlos Lopez. Det var nokså jevnt frem til Derbydagen, men da tok Carlos fire storløpsseire. Utover høsten økte forspranget, og det stoppet først med 36 triumfer. Det var hans niende championat, og dermed er han alene i toppen på den listen. Janos Tandari stoppet på åtte, og med det kommer han til å være toer i mange år til.
Bak den suverene vinner er det svært hyggelig å konstatere at Willa Synøve Marcussen Schou holdt unna i kampen om plassen bak Carlos. 19 seire er imponerende, og like sterkt er det at hun vant løp for hele åtte trenere. Lærlingchampionatet var klokkeklart, da Silje Strand ble toer med tre seire. Men i skrivende stund har Willa nå kun to seire igjen til hun mister lettelsen som lærling. Da kan hun ta ut jockeylisens om hun ønsker. Vinteren tilbringes i Bahrain, men det varer nok ikke langt ut i sesongen 2023 før hun får seier nummer 70.
Hardt om "bronsen"
Bak Carlos og Willa var det knallhardt. Trioen Manuel Martinez, Jacob Johansen og Jan-Erik Neuroth stoppet alle på 17 seire, mens Elione Chaves (som var utestengt finaledagen) landet på 16 gevinster og flest andreplasser, Med flest andreplasser av trioen på 17 seire ble det Manuel Martinez som kom på pallen. Høyest seiersprosent blant ti på topp hadde imidlertid Jacob Johansen. De 17 seirene ble innkassert på 62 ritt, og det gir en hyggelig seiersprosent på 27.4.
Tar vi med at Anna Pilroth og Sandro de Paiva hadde riktig fine sesonger, er vel jockeyene greit plassert i landskapet.
Status quo
Blant amatørtrenerne er det ikke de store endringene. Annette Stjernstrand og Gina Mathisen har de største stallene, og begge driver godt. Nathalie Mortensen, datteren til Annette, er også en svært viktig brikke i opplegget. Honnør til begge for hvor godt de holder stilen.
Heller ikke Hanne Rådstoga eller Arne O Karlsen kan kalles noviser i faget. For Hanne var andreplassen til Simply Minds i Marit Sveaas' Minneløp høydepunktet. Arne tok tre fine seire med Macjack, og han ble toer i kampen om Sleipner-prisen. Ellers klarte Helle Bakken å vinne amatørløpet med Chef La Adare på Derbydagen, mens Skreia-duoen Gunn E Skullerud og Jannicke Dahl leverte flere fine løp. For sistnevnte var andreplassen i Drømmemilen med No Compromise for en seier å regne. Den innbrakte flotte 156 000.
Ungdommelig mot
Hadde det vært spill på hvilke to ryttere som skulle bli de to beste amatørene, tror vi oddsen hadde blitt høy. Mie Blichfeldt debuterte med seier direkte 7. mai, og før sesongen var over, hadde hun sanket sammen fire vinnere. Det holdt til å bli champion foran Frida Sandbraaten. Sistnevnte hadde heller ikke noen lang karriere bak seg, kun fire ritt i 2021. Men også Frida imponerte, og det er ingen grunn til å ikke gi de to flere sjanser. Ida Tandberg sikret seg en plass i toppen som i fjor, og Emilie Finckenhagen gjorde det også bra totalt. Emilie var norsk representant i årets Fegentri. Der imponerte hun aller mest i Istanbul med to seire på to sistevalg for spillerne
Finaledagen med seier til 68-årige Finn Kristiansen må selvsagt også med. Dette var løpsdagens mest bejublede seier, og det spekuleres i om det noen gang har vært en eldre vinner i et løp på hesteryggen i et galoppløp.
Før vi går løs på de firbente, tar vi en sving innom eierne og oppdretterne. Her nevner vi at det er mye interessant lesing i alle spennende statistikker og oversikter som du finner til høyre på siden her.
Stall Perlen ble også i år mestvinnende blant eierne. Trolig gledet det nok litt ekstra at de fem toåringene som kom til start, viste flotte takter. Väsby Häst AB kom nærmest, selvsagt med Hard One to Please som største bidragsyter. Mme Fernande fikk med seg seieren til King David, viktig i kampen om tredjeplassen Vi må selvsagt også nevne Nathalie Mortensen, som gleder oss med sitt nærvær de aller fleste løpsdagene. Stall Ella (I Rest My Case) og Stall Trick or Treat (Hear he Drums) er sikkert også godt fornøyd med utbyttet på hjemmebane.
Klart i topp blant oppdretterne ble Øien Gård. Her var nok en gang I Rest My Case med på å dra lasset, og seieren ble solid. Gulbrand Gjestvang har holdt det gående noen år og tok en fortjent andreplass. Om "bronsen" var det jevnt, men Knut O Arnesen og Black Moon Breeding hadde hele tiden et lite, men nødvendig forsprang. Drømmemilen på Derbydagen bør være en inspirasjon for å satse norsk, det er svært hyggelige premier bare i dette løpet.
De forskjellige vinnere av de diverse serier i regi av NoARK, kommer helt i slutten av årsrapporten.
Jevnt blant toåringene
Mange flotte individer blant toåringene. Approach Glory vant det første toårsløpet på Oslo Cup-dagen. Hun hadde startet tre ganger i England og Frankrike, neppe noen ulempe. De første som utfordrer var Wido Neuroths duo Thunder Sea og Starlight Song. Etter en litt famlete start var Starlight Song klar til å vinne The Heatherwold Cup på Derbydagen. Hun vant også et løp på Bro, men kun fjerde i et godt selskap på Stockholm Cup-dagen. Thunder Sea avsluttet sesongen allerede 11. august med seier i Eckbo Legats Vandrepremie. To andre Perlen- og Neuroth-ungdommer var Master Zone og Ami de Vega. Sistnevnte vant kriteriet på Øvrevoll og også et løp på Bro, før han ble tredje på Bro mot gode hester. Master Zone vant et løp på Gøteborg, før han løp godt til annen på Jägersro. I det svenske kriteriet møttes de aller fleste av toåringene oppdrettet i Skandinavia. Der var han suveren, og kanskje var det den beste prestasjonen i klassen i 2022?
.jpg)
Niels Petersen hadde mange interessant toåringer til start, som vi nok får se mer av neste år. Cotton Eye Joe var utrolig fin i debuten i Skandinavisk mesterskap på Derbydagen. Etterpå gikk han to sterke løp på Bro til annen. Stripesof Stars, Chadwick, Soulofchess og Give Me Space viste alle klasse, men det er ikke så lett å skille dem. 2023 vil gi flere svar. Tar vi med at Cathrine Erichsen fikk to fine seire med Little Crow og Lady Fabiola, er vel det meste nevt.
En gledelig opplevelse fikk vi første gang i år hvor det ble skrevet ut et løp for de norske toåringene relativt tidlig. Hele 11 hester ble starterklært, et flott tall. Sid Game var klart best. Senere vant Take a Chill Pill NM, og også Redneck og Flower Power viste lovende takter. Vi tipper at kretsen rundt de norske, som blir tre år neste år, er nervøse for om det kan bli en bit av kaka som Drømmemilen representerer
En sjelden trippel
I 2007 lyktes Appel au Maitre å vinne Derby på Jägersro og Øvrevoll samt Stockholm Cup. Det er sjelden vare. men i år gjentok historien seg. Det var dog ingen særlig forventet historie i år, men desto mer gledelig.
Hard One to Please livsdebuterte på 17. mai. Han kom sent i gang, men avsluttet ganske bra til femte. Et par uker senere vant han et maidenløp, men motstanden var ikke all verden. Siste start før det løsnet var 2000 Guineas med en 6. plass som resultat.
I forkant av Derby på Jägersro var det ikke så mye som tydet på at han skulle komme med i løpet. Men som vanlig var det mange som forsvant, og en del valgte de kortere løpene på 1200 og 1730 meter. Plutselig var han inne.
- Pokker, sa Annike Bye Hansen som sin første reaksjon. For sjansen var ikke stor.
Så kom løpet. Oliver Wilson var leid inn, og favoritten Steinar gikk frem til tet før siste sving. Men en hest hang seg på, og speakeren snakket om Hard One to Please. Snart skjønte Annike at det ikke var tull. På oppløpet gikk han forbi Steinar, og sjokkseieren var et faktum. Første Derbyseier for Annike og Olivers første på Jägersro. Downtown Leo ble for øvrig tredje i Derby, dog uten å være nær de to fremste.
Det var fem uker til Norsk Derby, og kretsen rundt begynte å forstå at de hadde fått en bedre hest enn først antatt. I Derby Trial gikk Pas de Faux til topps, og det så litt ut som en duell.
- Jeg blir skuffet hvis min hest ikke vinner, for han er mye bedre enn jeg trodde, sa Annike. Og hun trengte ikke å bli skuffet. Det var spill mot ett mål til en overlegen seier foran Sea Lodge og Pas de Faux. Nå var det Jacob Johansen som var makker.
Fire uker senere var det klart for Stockholm Cup. Kanskje den jevneste utgaven noen gang med fire hester på linje. Hard One to Please fikk ikke noen perfekt reise, men likevel klarte Pat Cosgrave å nå frem på målstreken. Fantastisk. Duca di Como ble toer på listen over mestvinnende i Sverige, men det var grovt regnet 800 000 frem til Hard One to Please.
Den nærmeste på kapasitet er etter vår mening Hotline Bling. Han gikk tre fine løp i Dubai, etterfulgt av tre seire på Øvrevoll. Det siste i denne rekken var 2000 Guineas, som ble vunnet foran Let's Go Crazy og Trent. Neste oppgave var litt utenfor opptrukne linjer med en tur til Goodwood. I et knallhardt felt ble han litt uheldig femte mot svært gode motstandere. Årets siste skulle Marit Sveaas' Minneløp vise seg å bli. Der fungerte det ikke, og vi håper å få se ham tilbake i 2023.
Hva så med de øvrige? Hvem vil ta steget opp til eliten? Tross toppene er vi ikke så sikre på at årgangen er så super. Hear the Drums var god flere ganger. Seiret tidlig i 2000 Guineas på Bro, ble Skandinavisk mester på Øvrevoll, og toer i Dansk Derby bak Titannia med et uhell i starten. Med Breeders-seieren på Øvrevoll med over en halv million i premiesum, ble fasiten sterk. I løpene på Øvrevoll ble norske I Rest My Case toer, og hun var suveren vinner av Drømmemilen på Derbydagen. Faktisk endte hun som mestvinnende på Øvrevoll i 2022, sjelden kost for en norskoppdrettet treårig hoppe Sea Lodge var toer i Derby og vant Dansk Oaks, mens Crack the Sky lurte konkurrentene i Oaks på Øvrevoll. Pas de Faux var god i Derby Trial og klarte tredje i hovedløpet, men det var veldig langt frem til vinneren. Intella og Semper Fi må selvsagt også nevnes. Førstnevnte tok hjem 1000 Guineas og var meget god på forsommeren. Semper Fi ble toer i det samme løpet, men skadet seg dessverre alvorlig og er solgt som avlshoppe.
Kanskje må vi ta en tur til Jägersro for å finne den neste på listen? Mystery Night tok tre strålende seire på milerdistanse. I Voterløpning, Malmø Stads Pris og Altamiraløpning ble det flotte gevinster, og seirene i Malmø innbrakte over 900 000 svenske kroner.
Skal vi nevne noen flere, trekker vi frem Admiral de Vega, som vant på Derbydagen. Og hvorfor ikke Canmore? Finishen på 2022 var voldsom.
Could Be King ble konge
Etter tre starter i Dubai kom Could Be King hjem. Der ble det en jubelsesong. På seks starter i Skandinavia ble det seks seire. Riktig hardt truet var han vel egentlig bare i Vårsprinten på Bro Park. Der fikk han kamp til streken av General de Vega.
I Polar Cup ble det veldig enkelt. Niels Petersen og Carlos Lopez hadde full kontroll, og slik fortsatte det med klare seire på Øvrevoll, Bro og Klampenborg.
På kapasitet var nok General de Vega den beste tett bak Could Be King. I årsdebuten vant han sikkert med ni kilo mer på ryggen enn Youonlyliveonce.
Så kom den nevnte kampen på Bro, før han skadet seg på Jägersros Derbydag. Annike Bye Hansen lot ham få bruke høsten til å bli fullt restituert og meldes klar for nye dyster i 2023.
Sprinteliten var ellers ikke så voldsomt imponerende. Duca di Como vant på Bro foran City Code og Brian Ryan, men i år var vinneren klart best på milerdistansen. Youonlyliveonce er nevnt. Andreplassen i Polar Cup var bra, og han viste en høyere moral utover høsten. I Polar Cup ble for øvrig Astron tredje. Han forbedret seg mye i løpet av sommeren, men stagnerte litt på høsten. Ellers er det mange som mangler det lille ekstra og bruker uttrykket ingen nevnt - ingen glemt.
Duca holder stilen
Det ble ikke stort å se til stjerneduoen Square de Luynes og Kick On på hjemmebane i år. Likevel lyktes det for Stall Petersen å vinne Mart Sveaas' Minneløp for sjette år på rad! Det var King David som sto for bragden Han kom hjem fra Dubai og tapte for Match Maker på Klampenborg. Senere ble det full pott, med seirene i Stockholm Stora Pris og seieren på Øvrevoll som høydepunkter. Han dro på høsten til Bahrain, hvor han endte som sjette i et skarpt selskap.
Duca di Como var også i Dubai. Det første løpet etter hjemkomsten var Pramms Memorial på Jägersro. Det løpet styrte han fra start til mål i sedvanlig Duca-stil. Etter en seier på Bro og annenplass på den svenske Derbydagen var han dessverre ikke i orden til Polar Cup. Løpet han hadde vunnet tre år på rad viste tydelig at alt ikke var som det skulle. Derfor var det godt å se ham i topp skikk fire uker senere til lett seier i Nickes Minnesløpning.
Match Maker tapte litt overraskende for Moomba på Klampenborg. Bedre var seieren over King David på samme bane. På Bro ble det en fjerde- og en annenplass bak King David, før sesongens siste løp var Marit Sveaas' Minneløp på Øvrevoll. Han gikk et flott løp til tredje, men tapte fotoet om annen til Simply Minds. Hanne Rådstogas øyensten gikk sitt livs løp og viste at han er en elitehest når alt stemmer.
Like a King startet hakket under eliten. Men i løpet av sesongen har han løpt seg inn blant de beste. Etter seier på nasjonaldagen, var han sterk treer i Stockholm Stora Pris. Høydepunktet kom på høsten, da han gikk til topps i Arnfinn Lunds Minneløp. Vi tar også med norske Purple Ace. Årets siste gressløp på Øvrevoll var Fearnleyløpet. Der ga han Pirlo og Macjack en haug med kilo, men vant likevel lett. Det var etter vår mening en stor prestasjon mot slutten av sesongen. Og det løpet Valence gjorde i juni da han vant et handicapløp med formtall 94 er også verdt å nevne.
Stayere
Det beste stayerløpet i Skandinavia i år var uten tvil Stockholm Cup. Siden løpet ble vunnet av Hard One to Please, er det naturlig å gi ham tittelen årets stayer. Ellers får han bred omtale under årets treåringer, og vi gjentar ikke de samme ordene her.
I og med at Master Bloom ble treer i Stockholm Cup, kun svært knapt slått, synes vi han fortjener stor honnør. For annet år på rad ble han treer i dette storløpet. Oslo Cup holdt ikke samme klasse, men ble et severdig oppgjør. Vinner ble Quebello, og Tobias Hellgren og Anna Pilroth opplevde sin største triumf til nå i karrieren. White Heart og Jet Action var bra som annen og tredje. Sistnevnte leverte flere fine løp på Jägersro, en bane han også tidligere har levert mye bra på. Stallkameraten Seneschal var ujevn, men god ved seirene på Øvrevoll og Bro. Fikk kun to kilo av Quebello på Breeders-dagen og vant da løpet enkelt.
Siden St Leger for tredje året på rad var åpent også for fireåringer, tar vi også med at Captain Chorus fikk sin seier i år. Dette var Cathrine Erichsens femte seier i dette storløpet siden 2016, et imponerende tall. Two Times fra samme stall vant Michelets Minneløp, slik han gjorde for to år siden, og han ble også årets siste vinner på Øvrevoll.
Knallsterk trio
De yngre hoppene er nevnt under 2- og 3-åringer. Men tre litt eldre hopper har stort sett holdt seg til hoppeløpene. Fornuftig nok slik vi ser det, for premiene er gode og konkurransen selvsagt litt enklere. Petersen-duoen Ascot Brass og Iron Butterfly er "tøffe i huet" og imponerer så å si hver gang de starter, Da de møttes på den danske Derbydagen, var Ascot Brass best. Hun vant også to storløp på Bro, der Takeko ble annen og tredje.
Iron Butterfly, stallvenninne hos Niels Petersen, slo Takeko de gangene de møttes. I Lanwades Stud Stakes på den norske Derbydagen var de to nevnte klart først. Men på den svenske Derbydagen kunne Takeko juble. Det ble med denne seieren i år, men på syv starter var hun ikke utenfor trippel. Sterkt.
Kuriositeter
Det er kanskje ikke kuriositeter alt som står i denne spalten. Men vi har samlet opp noen hendelser som ikke har direkte tilknytning til topp prestasjoner, snarere litt pussige. Vi starter med Careless Whisper. Hun hadde tjent 1 700 000 på 13 starter uten å vinne. Kanskje den mestvinnende maiden i kroner og øre? Nå ble det en etterlengtet seier i Erik O Steens Memorial. Toer ble Monjazaat, og oddsen i duo-spillet ble fantastiske 2185.80. Det er den nest høyeste i banens historie.
Så er det Canmore. I månedsskiftet september-oktober sto han med en seier på 900 meter gress. Ingen snakket om Knut O Arnesens sprinter som en mulig vinner i kampen om årets mestseirende. Men 2.oktober startet han en enestående seiersrekke. Fem handicap-seire på rad er unikt. Han løftet formtallet fra 68 til 85 (!), og de to siste seirene ble tatt mot hester rett under eliten. Dermed ble han årets mestseirende, og undertegnede har bare funnet Onkel Blaa fra høsten 2002 med en liknende serie. Da snakker vi altså om strake seire i handikapløp. Og her kommer det kuriøse: 2. oktober ble duoen Canmore - Bartat til odds 298.05. Ti dager senere, i lunsjen 12. oktober, ble det Canmore - Bartat på ny. Trolig var det noen som tjente gode penger på å spille samme duo. Oddsen ble nemlig meget pene 128.41.
Mens vi er inne på mestseirende, nevner vi at trioen Penny Lane - Rock Dancer - Chef La Adare alle endte på fire seire. Penny Lane hos Marie Lustig ble toer, og hun ble også toer i fjor med How Dare You.
Å spille treåringer på høsten har alltid vært lurt. I år vant de treårige 20 handicapløp mot eldre høster. I første halvdel var tallet 2, den tredje kom på Derbydagen med Admiral de Vega. Fra september og ut året skjedde dette altså hele 17 ganger!
Sleipner-prisen er forbeholdt de norskoppdrettede. De fem beste i mål får 5-4-3-2-1 poeng, og så summerer man til slutt. Et par løpsdager før slutt var det jevnt mellom Oliver og Macjack. Begge holdt det gående de siste løpsdagene, men Oliver holdt unna. Pål J Nordbye og Arne O Karlsen har vært med en stund, og det er flott å se at de holder stilen. Begge de nevnte hestene tok tre seire i år.
Årets tøffing munnet i år ut i en thriller. Machine Gun hadde ledet klart, men Oliver hadde sin vane tro en solid avslutning av sesongen. Før siste løpsdag, da de møttes i årets nest siste løp, ledet Machine Gun med to poeng. I denne serien dreier det seg om å få så mange hester bak seg i mål som mulig. Oliver endte på 6. plass, mens Machine Gun kjempet seg inn som nummer syv. Dermed endte dysten 103-102 til Machine Gun og seier til Knut O Arnesen. Han har for øvrig de to neste på listen i sin trening. nemlig Red Valley og Azure World. Sterkt levert.
Hindersesongen på Øvrevoll i 2022 ble kort. Årets eneste hekkeløp gikk på Breeders-dagen. Vinneren ble Last Reference med Anna Pilroth på ryggen. Eier og trener er Madeleine Wittgren
Internasjonalt må vi selvsagt skrive om vår store stjerne William Buick som hadde et fantastisk år. Han vant en rekke G1 løp verden rundt og kronet sesongen med å bli engelsk jockeychampion. Eventyret om gutten fra Eiksmarka fortsetter, og vi gleder oss allerede til å følge han videre i 2023.
Helt til slutt minnes vi legenden Terje Finnbråten. Onsdag 13. juli mottok vi den triste beskjeden om at han var gått bort etter kort tids sykdom. Terje var den første til å bli utnevnt som æresmedlem i Norsk Jockeyklub i 2009. Han var direktør, styreleder, hesteeier, oppdretter, rytter m.m. og en stor ambassadør for galoppsporten gjennom hele sitt liv. Terje var høyt respektert og godt likt i miljøet, og han blir dypt savnet på Øvrevoll.
Champion og vinner av Hesteeierforeningens klokkekamp: Mie Blichfeldt
P A Minibuss cup: Fernando Manzo
NoARKs serie for ryttere: Ida Tandberg:
Klokke til vinner av amatørløpet på Derbydagen: Jana Kolackova
