Galoppsesongen 2013 er historie. Det ble slått fast nok en gang at norsktrente hester er dominerende i Skandinavia. Faktisk har hestene hjemmehørende på Øvrevoll eller Skoger dominert enda kraftigere i Sverige enn på hjemmebane. Ikke minst gjelder det firbente fra Niels Petersens stall, som har innkassert storløpsseire på samlebånd på Täby og Jägersro. Også Rune Haugen har hatt noen fine øyeblikk i 2013, toppet med seire i Derby, Oslo Cup og Gruppe 2-løp i Tyskland. Ragazzo skal også nevnes, den suverent beste av de norskoppdrettede på banen denne sesongen.
Espen Ski var på vei mot et klart championat som jockey, da han styrtet i toårsløpet på Born in Purple.
På finaledagen ble det klart at han reddet championatet med flere annenplasser enn Elione Chaves, mens Niels Petersen tok trenertittelen på målfoto foran Rune Haugen.
Vi vil her gå gjennom de forskjellige kategoriene. 2-åringene og 3-åringene omtales for seg, mens vi deler opp de eldre i sprintere, milere, stayere og hekk. Flere hester hører hjemme i to kategorier, vi har plassert dem der vi føler at de passer best. Dessuten sper vi på med enkelte hendelser som ikke nødvendigvis omfatter den absolutte eliten. God fornøyelse.
Mange gode – ingen storstjerne?
Hvor god er årets årgang blant de yngste av de aktive firbente? Spørsmålet er stilt, men ikke så lett å svare på. Vinterens utvikling vil avgjøre hvilke av ungdommene som vil stå frem som topper i den klassiske årgangen. Det er jevnt i toppen, uten at noen har skilt seg veldig ut.
Staring at the Sea vant det største toårsløpet på Øvrevoll, da han seiret i en jevn finish foran dansktrente Prinsessen (sterk hoppe som seiret i The Heatherwold Cup). Staring at the Sea åpnet forsiktig i debuten, med da det gjaldt i kriteriet, var han best. Det var seier nummer 14 for Wido Neuroth i dette storløpet, en utrolig prestasjon. Jan-Erik Neuroth red et flott løp og rakk akkurat frem i finishen. I Vinterfavoriternas Pris rakk han ikke frem, men der ble han taklet ut av seiersbildet i svingen.
Niels Petersen har en fantastisk samling av unghester. Det vil være underlig om ikke noen av disse tar enda et steg neste år. Eye in the Sky, Frank Lloyd Wright, Walk of Pride, Plug and Play, Beentheredonethat, Ferdino, Weisse Socken og Liebling vant alle toårsløp på Øvrevoll. De to førstnevnte vant i tillegg større løp i Sverige. Eye in the Sky seiret i et sterkt felt i Vinterfavoriternas Pris, og Duke Derby sørget for en dobbel Petersen etter en rakettspurt. Frank Lloyd Wright tok både SM og Breeders på Täby. Han kan fort vekk tenkes å matche importene neste år.
Flere av de øvrige importene er ikke så langt bak og kan snu bildet med en god vinter. Stuckinamoment, Sans Arc, You Go Girl, Elyod, Barasti og Lord Handsome er noen av mange håpefulle.
Blant de norske var lenge Skrik og Calcaterre de toneangivende. Skrik hadde en spesiell debut, hvor han 50 meter etter start skar rett ut av banen. I løpet etter var han imidlertid i vinnerpaddocken, og på Derbydagen ble han skandinavisk mester. I Rikstotos Oppdrettsløp var Calcaterre den sterkeste foran Skrik, henholdsvis trent av Annike Bye Hansen og Hallvard Soma. Da det ble sandbane i oktober, ble Fretheim-hesten Cat Act det store navnet. Både vandresverd og NM ble hentet hjem til Skoger, i NM knepent foran Calcaterre. En trio som viste seg frem på slutten var Pocket Aces, Buffalo Soldier og Pretty Perfect, og vi venter i spenning frem til våren. Vil noen av de nevnte stå frem som en stjerne?
Sterk trio i toppen
Den store stjernen etter toårssesongen 2012 var uten tvil Diamant. I løpet av vinteren gikk det rykter om sterke saker fra Probably og Mister Big Shuffle. Sjelden har uttalelsene stemt bedre med fasiten.
De tre var i toppen gjennom store deler av sesongen, og de tok hver sin klassiske seier.
Først ute var Mister Big Shuffle, som var på plass i Dubai og startet uten de store resultatene. 17. mai tapte han for gode Easy Road fra Cathrine Erichsens stall, men i 2000 Guineas var han klar for seier, for øvrig foran nettopp Easy Road. Han fikk seieren i Derby Trial da Probably ble tatt i doping, og i selve Derbyløpet ble han tredje. I St Leger var han nær ved, da han ga Diamant en skikkelig fight. Niels Petersens beste treåring blir spennende å følge mot den eldre eliten neste år.
Probably kom til Norge med resultater fra utlandet som innga respekt. Første starten ga annenplass i et Listed-løp i Tyskland, før han slo enkle hester med 22 lengder på Täby. Derby Trial er nevnt, og i Derby ble det seier nummer to for Rune Haugen (vant i 2004 med Mick Jerome). Diamant ble fryktelig nærgående, men Probably holdt unna. Det ble tidlig vinterhvile, noe som gjør det ekstra interessant å se ham i banen igjen til våren.
Diamant så ikke ut som noen stjerne i de første startene i år. Men etter en seier midt på sommeren, begynte det å snu. Riktignok var det lite å skryte av i Svensk Derby, men på den store dagen på Øvrevoll, var han i slag. Han nærmet seg Probably for hvert steg, men kom akkurat for sent. Wido Neuroth var veldig nær Derbyseier nummer 20, men må i det minste vente til 2014. Derimot hadde Diamant marginene på sin side i St Leger, i et løp hvor Mister Big Shuffle ga vinneren tøff kamp.
Bak nevnte trio er det mange flotte navn, og som helhet mener vi at treåringene i 2013 er en av de bedre årgangene vi har sett. Personlig ble vi rått imponert over Easy Road, da han i oktober avsluttet gress-sesongen med å knuse eldre sprintere som Dingle View, Hansinger og Match Point. Easy Road tror vi blir en av banens beste sprintere på gress neste år. Mill Marin og Wunschkind er to hopper som også har vunnet i tøft selskap mot eldre hester. Sistnevnte vant på Derbydagen mot etablerte topphester som Sweet Baby Jane og Walinda (sistnevnte gikk fra 67 til 85 i formtall i løpet av sesongen 2013), og Mill Marin var aller best da hun ledet fra start til mål og slo hele hoppe-eliten på Täby i Fillies and Mares Stakes.
Quite a Mission var et hett navn etter toårssesongen. Med seier i Jockeyklubbens Jubileumsløpning (svensk 2000 Guineas) og knepen gevinst foran Rock the Legend i Dansk Derby, blir det feil å snakke om en skuffende sesong. Men han var så god i fjor og datt helt av lasset etter seieren på Klampenborg, at vi står tilbake med et stort spørsmålstegn. Nå er han imidlertid blitt vallak, kanskje det vil hjelpe før neste sesong.
Den siste vi gir litt ekstra omtale, er Proud Possibility. Han har kun syv starter bak seg. To knepne tap på gress, mens han aldri har vært slått på sand. Seieren på den svenske Derbydagen i Sofieroløpning var trolig Petersens sprinter/miler aller beste løp.
Vi nevner for øvrig Whistler, som vant Svensk Oaks, Fearless Hunter (gikk mange flotte løp uten å vinne et riktig stort løp), Marmala (Altamiraløpning i Malmø som topp), Twistedlittlestar med sjokkseiret til 57 i odds i Dianaløpning) og Over the Ocean (eneste maiden i Derbyfeltet, vant et maidenløp med 16 lengder, over 40 lengder til tredjehesten). På høsten ble det endelig seier i et storløp, da Over the Ocean vant Mischa Kahns Minneløp.
Dickie Dickens er alt i alt den beste treåringen av de norskoppdrettede. Litt ujevn, men da det gjaldt som mest, seiret han i Breeders, årets høydepunkt for Are Hyldmo. Førstepremien i det løpet var 441 680 kroner, og det er ikke så veldig mange løp i sesongen som er mer verdt. Daydream Believer vant NM og var god på sitt beste, men også ujevn, og Legal Memory ga trener Annie de Mora flere gleder. Ikke minst da det ble seier i Fearnleyløpet, et viktig løp i for de norske hestene.
Tre sprintere av høy klasse
Ragazzo, Giant Sandman og Beat Baby er tre sprintere av topp klasse etter skandinavisk målestokk. Siden dette først og fremst er en årsrapport om Øvrevoll, setter vi Ragazzo først. På hjemmebane er det nemlig ingen tvil om hvem som har vært best. Et par ganger er vi blitt stående med åpen munn, helt lamslått av prestasjonen til Annike Bye Hansens stjerne. Særlig når vi vet at han hadde store problemer gjennom vinteren, blir prestasjonen enda sterkere. Han er den første norskoppdrettede som klarte å vinne Polar Cup som et gruppeløp. I Sverige var han knapt slått av Verde Mar på den svenske Derbydagen, før han nok var litt på retur under Täby Open Sprint en måned senere. Håpet er å få se Ragazzo i like god skikk neste år.
Giant Sandman hadde et nytt fint år. Han seiret knepent i Täby vårsprint og Polar Mile Cup og var toer bak Ragazzo i Polar Cup. Høydepunktet kom på vår egen Derbydag. Rune Haugen fikk oppleve Derbyseier med Probably, men jublet nok like mye da Giant Sandman vant gruppe 2-løpet Goldene Peitsche. At norsktrente hester vinner gruppe 2, er ikke hverdagskost. Kill the Crab lyktes med det i 1995, dette var den andre i historien.
Beat Baby har ikke så mye å vise til på hjemmebane. Men i Sverige var han unik. Seieren på Prammsdagen var sterk, deretter fulgte fire strake tredjeplasser mot de beste, ikke mye slått. I Täby Open sprint i september var banen rask, og Per-Anders Gråberg satte fart direkte. Ledelsen i svingen var enorm, og Giant Sandman kunne ikke gjøre annet enn å nærme seg. Litt senere i måneden gikk Beat Baby et utrolig løp med toppvekt i Malmø, med en velfylt ryggsekk mer på ryggen enn flere av konkurrentene. Likevel var han suveren.
Ingen av de øvrige når opp mot nevnte trio. Vi har likevel lyst til å nevne en av de mest forbløffende forbedringer i løpet av året. Mississippi hadde ikke all verdens rad og 61 i formtall da han vant sesongens første løp. At den var uventet for spillerne, forteller det faktum at vi fikk årets høyeste vinnerodds. 539 kroner for en satset tier er fin netto. Med seier på finaledagen endte han opp som årets mestseirende med seks seire, samtidig som han sørget for at Hallvard Soma tok sin seier nummer 22 for året. Både Niels Petersen og Rune Haugen endte med 21 vinnere.
Ellers vant Simian SM, mens Hansinger som vanlig gikk flere fine løp uten å vinne noe storløp.
Milere under normalen
Ofte har det vært blant milerne vi har funnet det høyeste nivået gjennom en sesong på Øvrevoll. I år har vi hatt topp sprintere og knallgode stayere, mens det på mellomdistanse har vært litt tynnere. Mange har levert en eller to gode prestasjoner, men har ikke hatt noen hel sesong.
I slutten av april vant Bank of Burden Dansk Jockey Club Cup. Som vanlig ble det flest starter over lenger distanse for årets hest i 2011 og 2012, men starten var på 1800 meter. Den største premien over mellomdistanse for en norsktrent hest tok en annen Petersen-hest ti dager senere. Eliten var samlet til Pramms Memorial på Jägersro, og Plantagenet var suveren. Før han kom til Norge, hadde han vunnet i Dubai, men etter Pramms stemte det ikke like bra.
Den beste hoppa var utvilsomt Tatoosh. Hun vant Bloomers Vase på Täby, Fawzia Stakes på Klampenborg og Lanwades Stud Fillies Stakes på Øvrevoll. Tatoosh går nå til Danmark for avl, og vi takker for mange flotte opplevelser.
Avon Pearl banker på elitedøren, og i Swedish Open Mile ble det en fortjent seier. Coprah var god toer, og han var også beste norske i Marit Sveaas' Minneløp som treer. Der ble det stor jubel for ABBA-Benny, som tok en dobbel med Berling som vinner. – Min morsomste opplevelse på en galoppbane, sa en fornøyd Benny.
Vi tar med at Old Pal vant Pokalløb i Danmark tidlig, mens Silver Ocean kom i form tidsnok til å vinne Nickes Minneløp utpå høsten. Som nevnt mange fine prestasjoner, men også mange hester som ikke fikk noen hel sesong.
Solid stayerduo
Med duoen Without Fear og Bank of Burden har Niels Petersen to kort som nesten har gjort rent bord blant stayerne i Skandinavia. Sistnevnte vant tre storløp, men må likevel finne seg i å stille i skyggen av sin stallkamerat.
Etter en fantastisk treårsårgang hadde ikke Without Fear fullklaff i 2012, men nå var han tilbake for fullt. Han var den eneste norsktrente hesten med to gruppeseire i 2013, begge på Täby. Den første seieren kom likevel på Jägersro, da han slo gode hester i Malmø Vårhandicap. Deretter bar det til Täby, der han seiret i Stockholm Stora Pris foran Berling. Sommeren var ikke så lukrativ, men til Stockholm Cup var formen på plass. Med Fredrik Johansson på ryggen ble det seier foran Bank of Burden, og med den glimrende treåringen Hurricane Red som tredje. Den dagen vil av mange bli husket for eier Nils Petter Gills glede i vinnerpaddocken. I tillegg til gevinsten i storløpet ble det stor gevinst også i V64-spillet, og hans versjon av «Det er min dag i dag» beviste at det nok er flere yrker som passer bedre enn sangartist.
Bank of Burden var som Without Fear i Dubai i vinter. I Skandinavia var den første skalpen Dansk Jockey Club Cup, og senere på sommeren ble det seier på samme bane i Scandinavian Open Championship. Det var årets høydepunkt, men han fikk også med seg Skånska Fältrittklubbens Jubileumsløpning (i år var det 106-årsjubileum)! Til sammen ble det en anselig fasit for denne duoen.
En hest som har vist topp klasse på sitt beste, men har slitt med store problemer, er Touz Price. Løpet før Oslo Cup bar ikke bud om at noe stort var på gang, men i storløpet var han i en egen klasse. Tidlig i tet, og siden så ikke Jacob Johansen seg tilbake. At mange gikk langt under pari løpet, skal ikke Touz Price be om unnskyldning for. Dessverre brøt han ned i Marit Sveaas' Minneløp, og skaden var så alvorlig at han måtte avlives.
Det er et lite sprang ned til de øvrige. Hoppene Sweet Baby Jane og Walinda er nevnt. Førstnevnte vant Semb Hovedgård Hoppeløp på nasjonaldagen, samt Koppermärra-løpning på Gøteborg. Walinda vant fire løp, neste år kan det bli seier i et større hoppeløp.
Funinthesand var sammen med stallkameraten Bomar og Old Pal topper i treårsårgangen i 2012. Funinthesand vant Songline Classic på høsten, mens Old Pal seiret i Pokalløb i Danmark tidligere i sesongen. Bomar var som best da han ble toer bak Bank of Burden i september på favorittbanen Jägersro, men alle i denne trioen kan ha enda mer å gå på. Det er ikke uvanlig å slite litt som fireåring, for så å komme tilbake for fullt året etter.
Touch of Hawk har vunnet det meste av storløp på Øvrevoll. I 2013 ble det annenplass i Oslo Cup, mens det ble tredje i Scandinavian Open. På høsten var det ikke den samme gnisten, og løpsskoene er nå lagt på hyllen. Manchester slet på våren, kom tilbake med seier på den svenske Derbydagen og er interessant foran neste år.
«Gamlingen» holder stand
Omoto Sando var ti år i år. Han kjempet som en ungdom gjennom sesongen, morsomt å se. Etter annenplass bak Dzin på 17. mai, gikk han til topps på Strømsholm i svensk Champion Hurdle. Han vant også Swartlings Memorial på Täby, før han seiret til stor jubel i Bærum kommunes hekkeløp på Derbydagen. Da hadde han ikke vunnet på Øvrevoll på to år, mens det var blitt ni seire i Sverige i det samme tidsrommet. I Champion Hurdle ble Omoto Sando slått av Calvados, en kjempe som er trent av Dennis Persson. Svensken ble trenerchampion, mens Matthew Bachelor tok ryttertittelen etter en dramatisk avslutning. Hans ritt på Rockinger forsvant da Cathrine Erichsens flinke fireåring (vant på Strømsholm i juni) ble strøket i novisefinalen, men de øvrige i striden misset, og Bachelor kunne juble.
Monfalcone og Well Fitted, trent av entusiasten Tor Wiggo Ellefsen, gjorde det skarpt i Sverige. Førstnevnte vant steeplechaset Jockeyklubbens Stora Pris i meget godt selskap. Mikkelangelo, med samme eier som Omoto Sando, kan også bli spennende å følge neste sesong.
Litt av hvert
Årets Derbydag har det vært skrevet mye om. Bryan O'Sullivan falt om og våknet aldri igjen (døde tre uker etter Derbydagen). Målfotomissen med en feil annenhest og en feil vinner var selvsagt uheldig og fikk enorm oppmerksomhet. På den positive siden må vi ta med den oppmerksomhet man fikk da ABBA-Benny tok dobbel i Marit Sveaas' Minneløp med Berling og Beatrice Aurore.
Sara Slot er en tøffing. 15. august var hun innblandet i et stygt fall i utgangen av siste sving, der treårige Redlove dessverre måtte avlives. Ti dager senere, på selve Derbydagen, var Sara tilbake og vant to løp. Blant annet vant hun Waba Gruppens Sprintløp på Cavorting, 11-åringen som var raskest i Skandinavia i år.
Niels Petersen og Per-Anders Gråberg har tatt mange storløpsseire i år. Men Derby og Oslo Cup ble vunnet av Rune Haugen og Jacob Johansen.
Espen Ski kunne glede seg over sitt sjette championat fra sykesengen. Dermed er han likt med Walter Buick. Det er kun Janos Tandari, med åtte titler som nå er foran Espen.
Helena Rosén har hatt en strålende sesong. Hadde en stund en seiersprosent på over 25, endte godt over 20. Årets suverene lærling.
Fem annenplasser tok Philip Scott Sønsteby før den første seieren kom. I løpet av høsten ble han amatørchampion, samt at han vant klokke og sal. Philip har kjørt travløp og ridd monté i tillegg til galoppløp, en allsidig ungdom. Veteranen Arne O Karlsen, som er cirka 50 år eldre, ble champion blant amatørtrenerne for andre år på rad.
Striden om å bli årets mestseirende hest ga seier til Mississippi. Men han fikk kamp av Vortex og Colourist. Sistnevnte var årets folkehest i trening hos Rune Haugen. Colourist knuste travets folkehester i kampen om å samle flest poeng i løpet av sesongen.
Jubilanter blant jockeyene ble Tina Smith, som nådde 100 seire, mens Carlos Lopez passerte 200 vinnere på Øvrevoll.
Blant trenerne kom Wera Torgersen opp i 100 vinnere, Arne O Karlsen nådde 200, mens Hallvard Soma i stor stil rundet 300 vinnere.
Øvrevoll-sesongen 2014 er historie. Mange flotte prestasjoner har vi sett. Norsktrente hester har dominert stort i Skandinavia. Fellesnevneren for mange av storløpsvinnerne er at de kommer fra stall Niels Petersen. Han er suveren champion på Øvrevoll, Täby, i Sverige og Skandinavia. Også Wido Neuroth har tatt godt for seg, og særlig har hans unghester prestert bra. Vi nevner også Avon Pearl, som ga Rune Haugen en flott seier i Dubai, og Ragazzo har vært strålende for Annike Bye Hansen. Den firbente eneren er imidlertid Bank of Burden. Seirene kom i Dansk Jockey Club Cup, Stockholm Stora, Marit Sveaas' Minneløp og Stockholm Cup. Han er for oss årets hest i 2014.
Et trist budskap nådde oss i september, da vi fikk beskjed om at Helena Rosén ikke lengre var blant oss. Hun hadde mange venner i Øvrevoll-miljøet, og alle hadde tunge dager etter den svært triste beskjeden. Litt senere døde også Jan Erik "Schumann" Hansen, en populær jockey som den eldre garde på banen hadde fine minner om.
Vi har delt inn hestene i kategorier. Deretter er det litt om de to tobente med noen kuriositeter til slutt.
2-åringene
Mange gode hopper
Blant de yngste har hoppene dominert stort. Kun tre toårsløp på Øvrevoll i år er blitt vunnet av hingster. En slik dominans i favør av hoppene er det nok svært lenge siden vi har opplevd, kanskje aldri.
Med seier i Tattersalls Norsk Kriterium og The Heatherwold Cup er det naturlig å sette Taja på toppen. Hun vant alle sine fire løp på hjemmebane. Et par ganger rotet hun det til for seg selv i svingen, men reddet seg inn med utrolige oppløp. Taja var ikke på topp i Vinterfavoriternas Pris på Täby, men vi gleder oss til å se Taja i 2015. Wido Neuroth har også duoen Bokan og Khyber, hvor den førstnevnte har vært et lite hakk bedre. Han slo flere meget gode hester i Malmø sent i november, og vi tror nevnte duo kan være kandidater i Derby-bildet neste år.
Rune Haugen viste frem Quarterback. Var knapt slått toer i kriteriet bak Taja. Revansjen kom et par uker senere, da han gikk til topps i Vinterfavoriternas, trolig det beste toårsløpet i Skandinavia i år. Da var for øvrig Bokan toer og den norske dominansen stor. Den siste vi fremhever fra stall Neuroth, er Shalalee. Seirene i Stig Holms Minneløp og det svenske kriteriet var solide, og Shalalee kan sikkert også hevde seg mot importene neste år.
Niels Petersen har som ventet flere toåringer som lover bra. Whatdoesthefoxsay har vunnet hele fire ganger, ispedd litt dramatikk. I NM var hun først i mål, men ble disket. Da gikk seieren til Mestre Dos Magos fra Annike Bye Hansens stall. To uker senere var sistnevnte vinner, men mistet seieren på grunn av piskbruk. Da fikk Whatdoesthefoxsay tilbake seieren fra to uker tidligere. Andre fra samme stall med vist klasse, er Horatio Bloom. Vant to løp med bred margin på Täby, men fikk det ikke til i svenskenes kriterium. Icecapada og Wild Citizen har vist klasse, og hvor god er Frompariswithlove? Sistnevnte var i særklasse i debuten senhøstes på Täby.
Cathrine Witsø Slettemark har hatt en bra sesong, og toåringene har dratt mye av lasset. Dancewithastranger har vært best, og særlig imponerte hun på Täby i oktober med seier i Svealandløpning. Allinornothing har vunnet både på Øvrevoll og i Gøteborg, og Miss Rebel har også prestert bra i karrierens første løpsår. Sistnevnte fightet om seieren i blant annet Skandinavisk Mesterskap, men en annen Cathrine med etternavn Erichsen, hadde satt Maimane i perfekt stand og knep seieren.
Vi har flere toåringer på blokken, men velger å stoppe der. Date With Dynamite, Kiss and Tell, Victoria Prada og Mai Pen Rai skal få lov til å overbevise oss om at de hører hjemme i toppen som treåringer i 2015. I tillegg dukker det helt sikkert opp navn som ikke er nevnt i linjene ovenfor.
3-åringene
Petersen med Derby-trio
- Jeg var litt "cocky" da jeg sa at jeg skulle vinne tre Derby-løp med tre forskjellige hester. Men jeg hadde så mange fine treåringer, at jeg følte grunn til optimisme. Kanskje var det danske Derbyløpet det mest problematiske, for der får som kjent bare skandinavisk oppdrettede hester starte, sa Niels Petersen mens vi fortsatt hadde vinter utenfor stallene.
Heldigvis begynte Davicii i tide å vise det som var nødvendig. Da starten gikk, var han nestfavoritt bak Stradivarius. Men Rafael Schistl gjorde vinnerdraget tidlig på oppløpet, og seieren ble enkel for Nils og Niels (Gill og Petersen).
Svenskenes Derby gikk 5. juli, en måned tidligere enn på mange år. Åpent på forhånd, men som så ofte før ble det norsk triumf. Duke Derby vant med nese foran stallkameraten Eye in The Sky. Både for Per-Anders Gråberg og Niels Petersen var dette den første Derbyseieren på Jägersro. Også Duke Derby tok her sin første seier, og tredje til Amie Noire (Neuroth) gjorde den norske suksessen fullkommen.
Med syv uker frem til Øvrevolls Derbydag ble det mye snakk om sjansene. William Buick kom til vår store dag og fikk rittet på Matauri. Mye regn i forkant gjorde banen svært krevende, og det likte de to beste fra Malmø. Men nå var Eye in the Sky klart best, og Rafael Schistl red sin andre Derbyvinner for sesongen. Og oppdraget var fullført. For første gang vant samme trener 3 x Derby med tre forskjellige hester. Davicii viste ikke så mye i etterkant, mens Eye in the Sky seiret i Svenskt St Leger, og Duke Derby vant lett i Hurricaneløpning foran Hi Finn fra Neuroths stall.
Vi velger å gjøre oss ferdige med Stall Petersen og stallens treåringer. Beentheredonethat slo Duke Derby på 17. mai med seks kilo mer på ryggen. Etter det var det i Sverige han tjente de store kronene. To Breeders-seire fylte godt opp på kontoen. Liebling hadde også suksess. Vant Diana (1000 Guineas) på Täby, Altamira på Jägersro og den siste klassiske, Oaks på hjemmebane. 2400 meter er nok i utgangspunktet i lengste laget, men Liebling slo i Oaks en så god hoppe som svenske Inaya. Weisse Socken står definitivt ikke 2400 meter, men rangeres som den beste sprinteren blant de treårige. Den siste vi tar med, er Matauri. Er fortsatt ikke mye startet, men vant St Leger på Øvrevoll og var toer bak Eye in the Sky i den svenske utgaven.
Wido Neuroth hadde også en fin sesong i 2014. Noen gode toåringer er nevnt, men også treåringene var flinke. Amie Noire var nok den aller beste treårshoppa, og hun ble stadig bedre utover høsten. Treer i Derby i Malmø, hvor hun var helt overlegen i Oaks. I oktober slo hun den eldre hoppeeliten på Täby, en overbevisende forestilling.
Dyktig var også Staring at the Sea, som vant storløp på tre baner. I en herlig finish-duell på Øvrevoll holdt han unna fra front i 2000 Guineas. Samme taktikk ble brukt da det ble seier i Sofieroløpning på den svenske Derbydagen, mens han spurtet flott fra de bakre rekker i Mischa Kahns Minne på Täby. Hi Finn fant formen litt sent, men ved seieren i Breeders på Øvrevoll viste han sin klasse. Den gevinsten var verdt en drøy halvmillion og gjorde Stall Perlen AB til Champions som eiere.
Ellers vant Elyod Derby Milen, og Funny's Chap ser ut til å bli en topphest på sandbanen.
Lord of Trouble hadde en meget fin sesong. Var frem til Derby enten først med nese til gode eller slått med svært liten margin. Tre av duellene kom mot Matauri, og i Derby Trial slo Lord of Trouble sin harde konkurrent. Rune Haugen kan fort ha en interessant fireåring neste år. Stuckinamoment fra stall Slettemark har også gjort det meget bra, men har ikke alltid hatt marginene på sin side. Lord Handsome er en bra sprinter, og vi tror han kan løpe seg inn i eliten neste sesong.
Trener Bent Olsen har tatt med seg to store løp. Vant 1000 Guineas med Prinsessen, mens Miss Tiffany gikk til topps i sprintutgaven av Breeders.
De norskoppdrettede har i grunnen ikke imponert. Giovanni Nobile vant NM og har nok alt i alt vært den beste. Vi må se mer av de øvrige neste år for at de skal få omtale.
Så får vi håpe at årets flotte treåringer gjør det bedre i 2015 enn det fjorårets topp tre gjorde det i år. Verken Probably eller Diamant tjente penger, og heller ikke Mister Big Shuffle klarte å vinne. Disse tre kan også komme sterkere tilbake neste år.
Sprint eldre
Ragazzo holder stilen
Etter en flott sesong i 2013, klarte Ragazzo å følge strålende opp også i år. Han årsdebuterte 17. mai. og trener Annike Bye Hansen var bekymret. Han virker slakk i trening, sa Annike. På oppløpet var han alt annet enn slakk, da gode motstandere ble knust. Heller ikke i 2014 ble han slått av noen på Øvrevoll, og nå er det ti strake som gjelder på hjemmebane. Den største seieren var som året før Polar Cup, og ingen andre har vunnet det løpet to ganger mens det har vært gruppeløp.
Ragazzo hadde gått mange glimrende løp i Sverige uten å vinne. Men det skulle endre seg. Først ble det en enkel seier i et lunsjløp med tre startende hester. Men da han viste klasse til seier i Täby Open Sprint, var det ikke snakk om bortebane lengre. Vi håper Ragazzo vinner de to neste løpene han går på Øvrevoll, da tangerer han rekorden på 12 strake på den banen han liker aller best.
De to som kommer nærmest Ragazzo, er Niels Petersens duo, Over the Ocean og Beat Baby. Selv om Beat Baby var uhyre nær ved å vinne i Dubai, setter vi Over the Ocean fremst. Han delte seieren i sprintløpet på Prammsdagen med den svenske stjernen Let'sgoforit. De to kjempet også om seieren på den svenske Derbydagen, men da var Over the Ocean slått med nese, dog foran Ragazzo. Beat Baby var toer i Dubai og toer bak Over the Ocean på vår Derbydag. I Täby Open Sprint var han god tredje, men det er selvsagt et lite minus at Beat Baby ikke vant løp i 2014.
Bak vår trio setter vi Easy Road. Tre seire på høstparten, ofte med høy vekt, forteller oss at Cathrine Erichsens gode sprinter nå bør regnes i elitelaget. Ellers synes vi at Mississippi fulgte opp 2013 på en flott måte. Simian vant SM på Täby for tredje gang og ble kjent som hesten som ga Wido Neuroth hans seier nummer 1000.
Milere og stayere
Så mange hester går flotte løp både over milerdistanser og de litt lenger løpene opp mot 3000 meter. Derfor samler vi disse i en kategori.
Bank of Burden et unikum
Helt siden Bank of Burden vant St Leger som treåring i 2010, er vi blitt utrolig imponert over hans prestasjoner. Han er ofte i godt følge med Without Fear. Disse to har dominert store deler av sesongen 2014. Det startet i Danmark, da Bank of Burden vant Dansk Jockey Club Cup foran sin stallkamerat. I Stockholm Stora Pris var Bank of Burden på ny best, og denne gang var det svenskenes stjerne Hurricane Red som bød på kamp. Tilbake på Klampenborg og Scandinavian Open (som var flyttet frem til slutten av juni) fikk Without Fear revansj ved å lede hele veien og vinne sikkert foran Bank of Burden. I Oslo Cup ble det ny gruppeseier til Without Fear med en liten nese til gode på Energia El Gigante. For en gangs skyld hadde Bank of Burden en dårlig dag, den eneste i 2014.
I Marit Sveaas' Minneløp på en meget krevende bane, var det litt usikkert på forhånd. Men nok en gang dreide det seg om Bank of Burden og Without Fear. Førtsnevnte var suveren, mens dyktige Coprah fra Cathrine Erichsens stall for annet år på rad ble tredje i Sveaas'. Etter at løpet ble gruppeløp i 2001, er Bank of Burden den eneste som har vunnet løpet to ganger. Da han i tillegg hentet hjem Stockholm Cup for tredje gang midt i september, forstår man hvilken utrolig hest dette er. Og Without Fear er jo ikke så verst, han heller.
Avon Pearl hadde vunnet to store løp før vi skrev midt i mai. Norsk seier i Dubai er sjelden kost, men Rune Haugens flotte miler sto for bragden i februar. Et annet storløp, som er mer kjent for de fleste nordmenn, er Pramms Memorial på Jägersro. I en herlig finish slo han Hurricane Red og vant det største løpet i Skandinavia for eldre hester med sand som underlag. Dessverre er ikke Avon Pearl like god på Øvrevoll, men det er neppe noen som klager når fasiten ble som den ble i 2014.
Bak toppene er det et lite sprang. Coprah gikk flere meget gode løp. I tillegg til tredjeplassen i Sveaas, slo han så gode hester som Old Pal og Avon Pearl i slutten av mai. Kanskje 2015 blir året hvor Coprah vinner ett av de største løpene? Silver Ocean slet mye i år, men avsluttet sterkt.
Whistler vant Dansk Breeders på Klampenborg, men sesongen var nok sett under ett ikke så god for de norske hoppene som det var lov til å håpe. Beste eldre hoppe var kanskje Walinda, som vant hoppeløpet Cinnamon Stakes på Täby i tillegg til annenplassen bak Amie Noire, som er nevnt før.
Blant de norskoppdrettede er det et stykke fra Ragazzo til de nærmeste. Dickie Dickens gikk et par flotte løp på høsten. Sammen med Vortex setter vi ham fremst. Vortex vant Fearnleyløpet og tok for annet år på rad fem seire på Øvrevoll. Det er ingen vanlig prestasjon å vinne fem løp i to påfølgende sesonger. I år holdt det til å bli mestseirende hest, og den avgjørende seieren kom i årets aller siste løp. Det gledet naturlig nok trener Sigmund Tandberg.
De to siste flatløperne som får plass i vår omtale, er Captain America og Funinthesand. Sistnevnte slo selveste Hurricane Red i en herlig fight på Jägersro, og Captain America ble bedre og bedre frem mot høsten.
Hinder
Omoto holder koken
Omoto Sando blir snart tenåring, men holder fortsatt koken. Han tok et par lette seire på Øvrevoll og Gøteborg, men var også best i Champion Hurdle på Øvrevoll. Det løpet hadde han ikke vunnet siden 2007, men nå syntes han det var på tide. Først i mål var han også i svenskenes Champion Hurdle, nese foran Calvados. Men der var ikke måldommerne på høyden og ga seieren til Calvados. Uansett, det er like imponerende å se han til start.
Tor Wiggo Ellefsen har hatt en flott sesong med Well Fitted og Monfalcone. Førstnevnte vant årets første hekkeløp på 17. mai, og dagen etter vant Monfalcone på Täby. Han var også meget god i Gyllene Hästen på Täby som han vant.
Er det så noen yngre krefter vi kan håpe på? Ja, kanskje Rock the Boat som seiret i novisehekkfinalen. Et spennende navn som kan ha en fin fremtid over hekkene. For 40 år siden var Fretheim-stallens Brother Tuck vår favoritt i banen, så kanskje kan det bli noe i nærheten.
Årets championater
Jockey: Carlos Lopez tok sitt andre championat (første i 2007) i kamp med Elione Chaves.
Lærling: Suveren tittel til Marius Borgen Andersen
Amatør: Silja Støren på flere annenplasser enn Nora Hagelund Holm
Trener: Niels Petersen, sitt fjerde strake.
Amatørtrener: Arne O Karlsen, som fylte 70 dagen før siste løpsdag.
Hinderjockey: Henrik Engblom
Hindertrener: Dennis Persson
Eier: Stall Perlen AB
Oppdretter: Fam. E Nagell-Erichsen
Mestseirende hest: Vortex med fem seire.
Årets tøffing: Cold Fact
Til slutt to litt artige saker (kanskje): Mandag 30. juni glemmer nok Hallvard Soma aldri. Hans hester tok fem seire på rad, inkludert hele V4-spillet. Mange ganger har trenere vunnet en hel del løp på rad, men fem strake har vi ikke funnet.
Skulle vi ha veddet på hvilken norsktrent hest som skulle ta flest seire i 2014, hadde aldri Fru Johnsen stått høyt på listen. Men etter seier på Øvrevoll 22. mai, ble hun en kjendis i Sverige. Fem seire der og totalt seks, det var sterke saker. Vi har ikke klart å lete frem en firbent i Skandinavia med flere enn seks seire i 2014.
2015
Det er over åtte måneder siden Seth vant årets første løp på Øvrevoll. Den seieren betød at Jan-Erik Neuroth tok gevinst nummer 100 på Øvrevoll.
Våre beste hester har dominert den skandinaviske eliten også i år. Deltakelsen i Danmark har kanskje ikke vært like stor som i flere andre år, men også der er det blitt noen triumfer. Derimot har det vært stor dominans både på Täby og Jägersro, her har det vært stor suksess gang på gang. Og selvsagt har det dugget tett med triumfer på Øvrevoll. Det siste kapittelet er viet litt av hvert fra sesongen, som ikke får plass innenfor de øvrige kategorier.
Toåringene
Jevnt i toppen
Vi synes ikke det er noen helt dominerende toåring i sesongen. Derimot er det et stort antall unghester som har imponert. Kriteriet gikk til Bostar i et lite felt foran Busybeingfabolous. Tre dager før hadde et par toårsløp gått på Täby, en litt dum kollisjon. Men ingen skygge over Bostar for seieren i det største toårsløpet på Øvrevoll. Wido Neuroth, Jan-Erik Neuroth, Marit og Bo Nygård hadde en herlig lunsj da Bokan vant St Leger en snau halvtime tidligere, men sistnevnte prestasjon kommer vi tilbake til når treåringene skal omtales.
Vinterfavoriternas Pris på Täby har ofte gitt en god pekepinn foran neste sesong. De tre siste vinnerne før årets løp var Diamant, Eye in the Sky og Quarterback. Diamant ble toer i Norsk Derby, men best av de som startet i Skandinavia. Deretter vant både Eye in the Sky og Quarterback Norsk Derby. Derfor blir Niels Petersen-trente Ruler of Course en hest som blir betrodd foran 2016-sesongen. Toer i løpet ble Karaliene, en hoppe som imponerte gang på gang. Cathrine Erichsen trener, og her kan vi ha en hoppe i eliten. Både Eckbo Legats Vandrepokal og The Heatherwold Cup ble vunnet på greit vis.
Niels Petersen viste frem mange gode toåringer. Suspicious Mind sto på filialen i Jägersro, og han startet to ganger på Jägersro og to ganger på Klampenborg. Fasiten ble fire seire, hvorav den siste ble en suveren gevinst i det svenske kriteriet. Neste år håper vi å se Suspicious Mind på Øvrevoll.
Appelina og Lifeofbryan er to hester fra Appel au Maitres første årgang i løpsbanen. Begge gjorde god reklame for sin pappa. Førstnevnte tok en lett seier i Skandinavisk mesterskap på Derbydagen som sin beste prestasjon, mens Lifeofbryan vant to løp med Norsk Rikstotos Oppdrettsløp som beste. Med Theatrical Award som mor har Lifeofbryan foreldre som begge har vunnet både Derby og Marit Sveaas' Minneløp. Hallvard Soma trener hesten med stamtavlen i orden.
Marshall Runner vant NM på enkleste vis, og Isidro Vergara har en hest som ikke var dårligere enn annen. Our Last Summer var forhåndsfavoritt til kriteriet, men ble strøket ikke så lenge før start. Et klart håp foran neste sesong. Det er også Aife fra Rune Haugens stall. Sist hun vant, satt vi med en følelse av at det var noe helt ekstra.
Vi kunne ha nevnt mange flere løfterike, men velger å stoppe der. Uansett blir det spennende å se hva de kommer til å stå for som treåringer. Vi gleder oss.
Treåringene
En klar tettrio
Bokan, Icecapada og Quarterback er i alfabetisk rekkefølge trioen som har dominert den klassiske årgangen i 2015. Vi synes de er veldig jevne, og da starter vi med den beste hoppa. Icecapada er ikke bare den beste treårige hoppe i Skandinavia, men i våre øyne den beste uansett alder. Hun startet tre ganger på Täby og tok tre seire. Hun slo Amie Noire sent på sesongen i et lite felt, men best husker vi Icecapada i Dianaløpning, den svenske utgaven av 1000 Guineas. Sist ut på oppløpet, men sammen med Elione Chaves fikk vi oppleve årets finish i 2015. På Øvrevoll ble det seier på 17. mai og i Derby Trial, og i selve Derby ble det annenplass bak Quarterback. Å slå Icecapada i hoppeløpene neste år blir neppe enkelt.
Quarterback gikk som Icecapada et par fine løp tidlig på året. Vi ventet på debuten på hjemmebane, men den lot vente på seg. Først i Derby Trial kom han til start, og innsatsen var helt ok. På den store Derbydagen var han på topp, og det ble seier sammen med Rafael Schistl. Rune Haugen er full av lovord over stjernen, som avsluttet sesongen med annenplass i godt selskap i England.
Bokan ble også Derbyvinner. Svensk Derbyseier for Wido Neuroth nummer 12 ble samtidig Jan-Erik Neuroths første gevinst i et Derby. Lørdagskvelden i Malmø ble veldig spesiell, og Bokan var suveren på oppløpet. Han ble tredje i Derby på Øvrevoll, før han seiret både i Norsk og Svenskt St Leger. På Øvrevoll fikk han revansj fra Derby da han slo Quarterback.
Etter den nevnte trioen hadde fjerdehesten i Derby, Khyber, en bra sesong. Hans beste prestasjon kom i sesongens tolvte time. Da slo han Bokan i Hurricaneløpning, dobbeltseier for Wido Neuroth.
Cathrine x 2 med Witsø Slettemark og Erichsen til etternavn hadde to treårige hopper made in Norway. Miss Rebel og Maimane er navnene, og de to tok første og annen i Breeders-sprint utgaven på Øvrevoll. Miss Rebel var for øvrig utrolig god på høstparten. Shalalee hos Neuroth ble treer i Breeders på Täby og toer bak knallgode Stinger i Breeders Classic på Øvrevoll. Det ble ingen seire på Shalalee i 2015, men hun plasserte seg fint i de pengestinne løpene. Klassiske vinnere ble ellers Mai Pen Rai hos Niels Petersen (Dansk Oaks), mens IKC Moneypenny ga Cathrine Erichsen en for mange litt uventet seier i Norsk Oaks.
På vårparten fulgte mange Captain of Comerce hos Jan Bjørndal. Han ble bedre for hver start, og i Dansk Derby var formen på topp. Det ble en flott annenplass bak Manacor, før det ble stille utover høsten.
Vi er ganske sikre på at flere av disse treåringene vil løpe seg inn i eliten allerede i 2016.
Sprintere
Med seier i det største sprintløpet i Norge og Sverige, blir Easy Road en relativt klar ener blant sprinterne i 2015. I fjor tapte han de jevne duellene med Ragazzo, nå vant han de viktigste. Riktignok sto det 3-0 til Ragazzo, men i Täby vårsprint var det lite som skilte. Omslaget kom i Polar Cup, der Easy Road tok sin første årsseier. Han vant også sprintløpet på den norske Derbydagen, før det på ny ble seier på Täby i det store sprintløpet i september. Og det var ikke slutt med det. Cathrine Erichsen tok med seg Easy Road til England og seiret i et sterkt felt til glede for den store kretsen rundt vinneren.
Ragazzo var som alltid kjempegod. Men etter de tre nevnte seirene, ble det nederlag i Polar Cup. Da skulle Ragazzo ta seier nummer 13 på stripe på hjemmebanen. Da lyktes lite, og dermed ble det med delt rekord med 12 strake sammen med Askepot II.
Over the Ocean imponerte da han vant lett foran stjernen Let'sgoforit på Prammsdagen i mai. Siden fikk ikke Over the Ocean det helt til, og sammen med stallkameraten Beat Baby ble det ikke det helt store. Sistnevnte fikk riktignok en seier i Dubai, men i Skandinavia var det så som så. Weisse Socken ble toer på vår Derbydag, men skuffet i flere løp.
Milere
Noen kandidater er vrient å sette i en bås. Fearless Hunter var knallgod både som miler og stayer, men den store seieren kom i Marit Sveaas' Minneløp. Tre uker tidligere gikk han et kjempeløp til annen i Oslo Cup, men på Derbydagen stemte alt. Dette var Rune Haugens første seier i Sveaas', og med Quarterback som vinner i Derby, ble det en uforglemmelig dag. Fearless Hunter var for øvrig jevn og god gjennom sesongen, blant annet med seier i Polar Mile Cup.
Silver Ocean tapte for Hurricane Red i generalprøven på Jägersro til Pramms Minnesløpning. Da hovedløpet gikk, var imidlertid Silver Ocean best og lekte med konkurrentene. I Polar Cup var han ytterst nær ved å vinne, mens årets andre storseier kom på Täby i Nickes Minnesløpning.
Avon Pearl gikk et ok løp i Dubai og var også bra i England. Seieren kom i Swedish Open Mile, da opplegg og form klaffet. Haugen-hesten tjener fine penger hvert år.
Coprah og Captain America er nå med i toppen. De vinner ikke så ofte når de møter de aller beste, men det kan skje neste år. I år var Coprah treer i Stockholm Stora, mens Captain America gikk til annen bak Avon Pearl i nevnte løp på Täby.
Stayere
Bank of Burden er et fenomen. Høydepunktet var uten tvil hans fjerde seier i Stockholm Cup, en bragd ingen andre har lykkes med. Som vanlig var han på Klampenborg i april, der han vant Dansk Jockey Club Cup for tredje gang. Han ble toer i Stockholm Stora bak Hurricane Red og var tredje både i Oslo Cup og i Marit Sveaas' Minneløp. I Stockholm Cup var det dog ingen tvil, han vant lett foran Hurricane Red. Neste år er Bank of Burden ni år, normalt en høy alder for en elitehest. Men ikke så mye er normalt med Bank of Burden.
Den klart beste fireåringen på Øvrevoll er utvilsomt Eye in the Sky. Gikk noen gode løp tidlig, men var aller best midt på sommeren. Da ble det først en sterk seier etter tet hele veien i Hamburg. Deretter fulgte Oslo Cup, hvor han hentet Fearless Hunter rett før mål. I Stockholm Cup ble det en fin tredje, mens årets beste eldre hoppe, Amie Noire, var meget god fjerde. Sistnevnte vant Bloomers Vase på Täby og med halve oppløpet på Jägersro i et billig lag. Amie Noire blir sammen med Icecapada en sterk hoppe-duo neste år.
Over hekk har to navn dominert sesongen. Omoto Sando har imponert som 12-åring, selv om svenske Calvados noen ganger ble for sterk. I Champion Hurdle på Strømsholm var dog Omoto Sando klart best. Stallkameraten Hot Wing hadde en oppsiktsvekkende sesong. Syv seire, en annen og en tredje på ni starter er kraftig kost. Ble mestseirende på banen og vant fire hekkeløp, inkludert hekkefinalen. På flatt gikk han til topps i Michelets Minneløp, så 2015 var et flott år for Hot Wing.
Lopez suveren
Det er lenge siden en jockey har vært så suveren som Carlos Lopez var i 2015. Spenningen dreide seg om han ville nå 50 seire. Det klarte han ikke, men 48 seire på 34 løpsdager er likevel det største antall seire pr løpsdag i banens historie. Elione Chaves nådde 22 seire som toer, og Rafael de Oliveira kan også se tilbake på en flott sesong. Tredjeplass på Øvrevoll og champion på Klampenborg var en fin fasit. Beste kvinnelige jockey var Anna Pilroth, som nådde et tosifret antall seire.
Blant lærlingene sto det mellom trioen Sergio Alonso, Maikel Narvaez og Marius Borgen Andersen. Sergio holdt unna, men Maikel var ytterst nær ved å ta tittelen. Marius har et nytt fint år bak seg, og han kan bli den neste norske jockeyen høyt oppe på listene.
Som i 2014 ble Silja Støren best blant amatørene. Hun vant foran Dina Heggum, Nora Hagelund Holm og Philip Scott Sønsteby. Vi tror denne kvartetten vil ligge langt fremme også i 2016.
Petersens femte strake
Niels Petersen tok sitt femte strake trenerchampionat. Flere trenere har tatt fire på rad, men det er kun Terje Dahl som har klart det Niels gjorde i år. Rune Haugen var lenge en hard konkurrent, ikke minst takket være seirene i Derby og Marit Sveaas' Minneløp. Petersen dro imidlertid sakte, men sikkert fra mot slutten av sesongen.
Vi har lyst til å sette et utropstegn ved Are Hyldmo og Cathrine Witsø Slettemark. Sistnevnte hadde sin beste sesong med klar margin, og Are vant 30 løp på hjemmebane. På finaledagen passerte han 600 seire, og i løpet av 2016 vil han være nummer fem gjennom alle tider. Ellers er det første gang vi har tre kvinnelige trenere blant de seks beste, med Cathrine Erichsen og Annike Bye Hansen i tillegg til den ovenfor nevnte. Wido Neuroth vant tre storløp, men fire seire totalt er han neppe fornøyd med.
Arne O Karlsen var klart beste amatørtrener nok en gang. Ikke umulig at han også tar tittelen i 2016. Are Hyldmo og Henrik Engblom tok titlene over hekk.
Flere firbente
De beste firbente er omtalt under de forskjellige kategorier. Vi tar med noen til. Den norske trioen Vortex, Dickie Dickens og Daydream Believer har alle hatt en strålende sesong. Førstnevnte tok for tredje år på rad fem seire eller flere (seks gevinster i år), og det har ikke skjedd på mange år. Trioen Fredde, Tenango og Party Fever tok alle fem seire, imponerende for en hest litt bak eliten. Vi tar også med Priceless. Tre seire og syv annen ble fasiten og klar vinner av Årets Tøffing.
To løpsdager var ekstra krevende for spillerne: I lunsjen onsdag 1/7 fikk vi årets topper i følgende spill:
Vinnerodds Sarepta 53.34
V4 kr 55 527
Trippel: Sarepta - Loire - Skrik odds 18 492.75
På nasjonaldagen var det også krevende for spillerne:
Duo Yajamila - Zarzuela 555.80
Dagens Dobbel Yajamila - Manchego odds 1141.03
V5 kr 442 351
I V65 ble det jackpot 23/7. I 6 av 16 runder ble det over 100 000 for seks rette.