Fikk vi tidenes duell på Øvrevoll i 1995? I det minste tiårets duell, ble det fastslått. Den treårige stjernehoppa Kill the Crab hos Wido Neuroth mot tyske Artan utkjempet en kamp som det fortsatt prates om.
Men vi tar det litt trinnvis, for Kill the Crab var utvilsomt årets hest i Skandinavia. Og hun var med på å sette Norge på galoppens Europa-kart.
Etter to gode løp i Tyskland, var det klart for 1000 Guineas. Her ble det en lett seier foran Clearwater Lady. Et par uker senere i 2000 Guineas var banen mer passende for Kill the Crab. Hun slo da også hingstene med drøyt åtte lengder, der gode Stato One var nærmest.
Så var det klart for turen til Berlin. I Berlin Brandenburg Trophy der Landesbank Berlin var fjorårsvinneren Royal Abjar favoritt. Han fikk et forsprang 400 meter fra mål, men Mark Larsen ga ikke opp. På målstreken var Kill the Crab halsen foran, og en av milerne i Europa-eliten var slått! Førstepremien var på 961400 kroner i dette Gruppe 2-løpet
I Plot Fineliner var det klart for en ny utklassing. Ti lengder var marginen i generalprøven til Derby. Her var de flesteenige om at Derby ville stå mellom Kill the Crab og tyske Artan. Sistnevnte var femte i Tysk Derby, og den duellen det ble snakket om, ble en realitet. Kill the Crab ga alt, men 2400 meter var ingen fordel. Artan vant med hals for Janos Tandari, men for en fight vi fikk..
En annen import som også fikk en del oppmerksomhet var Philidor. Han brukte noen løp på å komme i toppform, men ut på sommeren løsnet det. I Swedish Open Mile på Täby ble det seier med seks lengder, mens det ble det en ny sikker seier på Jägersro i Pramms Minne. På den norske Derbydagen var Marit Sveaas' Minneløp oppgaven. Regal Parade bød på hard motstand, men Philidor holdt unna til glede for Arnfinn Lund, Fernando Diaz og Stall Bonne Nuit.
Det var for øvrig langt flere eldre norsktrente som viste tenner i 1995 enn i årene forut. Troon var klart best på Täby, hvor han tok alle de tre seirene som han oppnådde. I Vårsprinten var han knallgod og slo den internasjonale stjernen Hever Golf Rose og fikk med seg 300 000. Dulford Lad vant ingen storløp, men hadde en imponerende jevnhet. Andreplasser i Kreditkassens Pokalløp, Stockholm Stora, Michelets Minneløp og Kapps Stora, samt tredje i Marit Sveaas' Minneløp og fjerde i Oslo Cup og Stockholm Cup er en bunnsolid fasit. Laila Alawi vant storløp på Täby og var toer i Oslo Cup, en av våre beste hopper. Vi nevner også Theatrician, som seiret i Oslo Cup. Dette løp gikk i 1995 i mai, en lørdag med forsøk på å gjenopplive V6. Det ble med forsøket, men et drøyt tiår senere var V6 (V65) tilbake. Fredrik Johansson satt på ryggen av vinneren og ble et navn vi skulle få høre mer fra. Theatrician ga for øvrig 64.97 i vinnerodds, den klart høyeste i løpets historie.
Treåringene bak Kill the Crab viste noen gode innsatser. Loch Bering var toer i Pilot Fineliner og treer i Derby bak to stjerner, men vi følte at det var mer å gå på. Også Blue Chief fortjener omtale. Seirene i Breeders Prize og Skandinavisk mesterskap sørget for at det ble godt med kroner inn på konto.
Media Legend var i våre øyne den klart beste toåringen. Han tapte i debuten, men deretter ble det seks strake. Det ble seier i Oppdrettsløpet, Skandinavisk mesterskap og kriteriet, og 558 800 kroner inntjent. De fleste seirene ble tatt med god margin til de øvrige, og John McLaughlin var fast jockey på unghesten i Wido Neuroths varetekt.
Ellers nevner vi Lost and Found, som vant storløp på Täby, og Blue Collar, som seiret i Heatherwold. Grand Blanc startet en gang et stykke ut på høsten og vant med ti lengder. Hva ville 1996 bringe?
Hinderhestene holdt bedre klasse enn på mange år. En seier på Strømsholm synes vi var litt ekstra. Serafin var blitt 11 år og vant Grand National for femte gang! Oden tok seg av vårt Grand National, også han holdt formen bemerkelsesverdig. En ungdom som hadde litt problemer med startboksene konverterte til hekk, og du verden for et oppsving. Tre seire og fire andreplasser i det beste selskap, inkludert vinst i Champion Hurdle ble fasiten. Både Sea Viking og Mill Etoile vant fire seire over hekkene og viste meget lovende takter.
Yvonne Durant og Wido Neuroth tok et nytt championat, klart foran Arnfinn Lund og Are Hyldmo, mens Yvonne hadde Gunnar Nordling og John McLaughlin nærmest seg. Espen Ski hadde nå fått lisens, og på Derbydagen tok han en populær seier med Young Barley.
Det var oppgangstider på Øvrevoll midt på 90-tallet. Både sportslig og økonomisk var det mye å glede seg over i 1996. Året var til nå det beste året omsetningsmessig pr løpsdag, en lei tendens hadde snudd. Også sportslig gikk det meget bra, og i Skandinavia dominerte norsk galopp. De aller fleste storløpene på Täby tok nordmenn med seg hjem, og på Øvrevoll gikk det også svært bra.
En tobent duo imponerte stort. Arnfinn Lund, som ble champion for første gang i 1968, sto på ny på toppen av listen. Dette var tittel nummer 11, 28 år etter hans første. Gunnar Nordling tok tre titler fra 1976 - 80, og nå sikret han seg sin fjerde. Hans syvende Derbyseier kom dette året, og jammen skulle det bli en åttende. Ingen andre jockeyer har vunnet Norsk Derby mer enn fire ganger.
Men så var det de firbente da. Inchrory avsluttet 1995 med to strake seire. I treårssesongen ble det syv strake fra start, en tangering av antall seire på rad i samme sesong. De fire første gevinstene var overlegne, inkludert 2000 Guineas. Men i Pilot Fineliner ble Zoukris nærgående, kun slått med en halv lengde. Også i Derby ble det jevnt. Nå var det Orange Walk som yppet seg, men Inchrory avgjorde på klassehestens vis.
Nå var det "bare" to løp igjen. Han matchet de eldre i Stockholm Cup flott, men måtte nøye seg med tredje, slått av to norske som vi kommer tilbake til. Finalen var St Leger hvor han sto til 12 kroner igjen for en satset tier. Men her ble han slått av danske Litchanine. Dermed røk drømmen om Triple Crown, men Are Hyldmo var nok likevel godt fornøyd med sesongen.
Orange Walk og Zoukris er nevnt. Førstnevnte vant ikke løp, men andreplassene i Derby og Oaks var sterke. Zoukris startet kun to ganger, toer i Pilot og tredje i Derby.
Den beste hoppa i treårsårgangen var uten tvil Top Cat. Hun var suveren i 1000 Guineas både på Täby og Øvrevoll, og Lund-hoppa hadde Fernando Diaz som makker i seiersløpene. Blant de norske i årgangen trekker vi frem Lord Sullivan og Lady Fonteyn. Førstnevnte imponerte med seier i 2000 Guineas på Täby, mens Lady Fonteyn fikk sitt høydepunkt i Oaks med seier. Media Legend var enorm som toåring, men klarte ikke helt å følge opp.
Av de eldre ble det en suksess for mange. Kill the Crab var best mot slutten av sesongen. Vant klart i Marit Sveaas' Minneløp og fulgte opp med en flott seier i Stockholm Cup foran Dulford Lad. Sistnevnte slet med å gå til topps, men som i året før ble det en bråte med gode plasseringer i skarpt selskap. Seier i Michelets Minneløp og fire sterke andreplasser ga drøyt 700 000 inntjent. For Kill the Crab ble det klart at hun gikk til avl, litt trist for oss som elsket å se henne i løpsbanen.
Blant sprinterne vant Windmachine vårsprinten på Täby. Men hoppa startet ikke en eneste gang på Øvrevoll, og det synes vi var litt synd. Av milerne utenom de nevnte tok Philidor seg av Stockholm Stora, og han ble også toer bak Kill the Crab i Marit Sveaas' Minneløp. Til slutt må vi nevne blant stayerne to flotte hopper. Laila Alawi var på topp i Oslo Cup. Danske Ballet Prince nærmet seg, og på streken var det umulig å skille dem. For første gang ble det dødt løp i dette storløpet, og delt glede var dobbelt glede. Stallvenninnen til Laila Alawi, Kutbeya, avslutter kapitelet om de eldre flatløperne. Seieren i Peugeot Pokalløp på Derbydagen var imponerende.
Årets oppvisning blant toåringene kom også på Derbydagen. Down Raid hadde vunnet debuten med syv lengder. I Heatherwold Cup var hun ti lengder foran Mortens Prospect, en av sesongens aller flotteste prestasjoner. Mange trodde nok da at kriteriet skulle bli en formalitet, men på en tung gressbane fikk Mortens Prospect revansj. Denne lørdagen var kong Harald til stede, og det var nyetablerte treneren Cathrine Erichsen som fikk ta i mot premien av vår regent.
De to nevnte dominerte toårssesongen, men et løp senere på høsten påkalte også litt interesse. Toåringene skulle gå 2000 meter, og det skilte klinten fra hveten. Hammering Tor vant med 16 lengder foran Rambo Flyer, som hadde ti lengder tilbake til det øvrige feltet. To hester for Derbydistansen neste år, ble det hevdet. Og den uttalelsen var ikke helt grunnløs.
Hinderhestene i toppen holdt absolutt mål. Både i Svensk og Norsk Grand National vant Black Hero foran Serafin. Black Hero var kun hals fra å vinne Derby i 1992, mens Serafin holdt stilen strålende tross sine 12 år.
Likevel var vi aller mest imponert over Cachaua. i Champion Hurdle virket han helt uinspirert frem til halve distansen var unnagjort. Så fant han seg selv, og da stemte det godt. De andre ble nådd igjen og fraløpt, og det var mange som var forundret over det de hadde fått se.
Vi velger også å gi Swish et par linjer. Ingen stjerne, men i løpet av året samlet han sammen syv seire. Ikke på rad som Inchrory, men syv seire på en sesong er sjelden vare.
På Oslo Cup-dagen i juni fikk vi også tilbake duospillet. Frem til 1983 het det 1. og 2. hest, så overtok tvillingspillet (de to første uansett rekkefølge). Subjektivt liker vi duo klart best og sa velkommen til forandringen.
1997 ble et nytt godt år for Øvrevoll både sportslig og økonomisk Antallet løpsdager lå nå midt på 30- tallet, og det er rart å tenke på at det ti år tidligere ble avholdt 79 løpsdager. Kanskje var man litt vel ivrige den gangen med å tøye sesongen da vi fikk flisbanen.
Wido Neuroth og Yvonne Durant var denne gang tilbake på toppen av listene. Dette ble Yvonnes siste championat, totalt fire i tallet. Siden har ingen kvinnelige jockey blitt champion på Øvrevoll, selv om det ikke har vært langt unna. Men det kommer vi tilbake til. Beste amatør ble for øvrig Pascolina Pinto, som senere fikk en sterk karriere på Øvrevoll.
I den store haugen av toåringer som viste klasse i 1996, ble det ikke så mange som fulgte opp året etter. Down Raid vant første og siste løp for sesongen, men var ikke så god som forventet. Med to Derbyseire synes vi Parthe fortjener tetplassen. Han gikk til topps i Derby på Klampenborg som en stor overraskelse for trener Tony Frick og Manuel Santos. Derimot så han ikke ut til å trives på Jägersro og havnet i det slagne felt. På Øvrevoll var han imidlertid tilbake på sitt beste, og avstanden ned til Rambo Flyer og Hammering Tor var på åtte lengder.
Selv om Parthe sviktet i Malmø, ble det norsk dobbeltseier også i Derby der nede. Fredrik Johansson vant sitt første Derby året før, nå ble det gevinst for Stall Perlen og Wido Neuroth med Chirac. Han ledet klart, men i en voldsom finish kom Rambo Flyer og Yvonne Durant bakfra. Det holdt dog for Chirac, og Wido vant deretter seks ganger Svensk Derby på de neste syv årene. Heftig.
Vi var innom Hammering Tor og Rambo Flyer på slutten av toårssesongen. Også i 1997 var de knallbra ut på høsten I St Leger var Hammering Tor enorm og hadde et solid overtak på Rambo Flyer.
De øvrige klassiske løpene gikk til Masterkind og Cowrie. Yvonne Durant red en strålende finish i 2000 Guineas og hentet inn Mortens Prospect på målstreken. Cowrie hadde kun en nese til gode på Top Action i 1000 Guineas, mens avstanden til de øvrige i Oaks var på nærmere fem lengder.
Vi avslutter treårsårgangen med Pirion. Han startet og vant i et par pengesterke løp. Aller mest ble det i Breeders Prize, og han endte opp med en flott årsinntekt på 988 000. Sterkt!
Blant de aller yngste hadde vi en suveren ener. Navnet var Heavy Loaded, og Lund-hoppa dominerte. fullstendig. De to første løpene var som oppvarming å regne, før hun i sin tredje start jogget inn Eckbos Legat Vandrepremie. På Derbydagen var det klart for Heatherwold. Der ble det fem lengder ned til Xwife og Exaltation. En tredje hest fra Neuroths stall, Brown Ale, bød så på kamp i kriteriet. Det skilte kun en lengde i mål, men Jacob Johansen følte at han god kontroll på vinneren.
- Den beste toåringen jeg har sittet på, kanskje også den beste hesten, sa Jacob etter seieren. Brown Ale var dog en unntakshest han også. Etter kriteriet lekte han med motstanderne i Vinterfavoriternas Pris og ble Derbyfavoritt til året etter. Ikke uten grunn skulle det vise seg,
Ned til de øvrige var det et godt stykke. Delicieuse Lady dro til Klampenborg og seiret i den danske utgaven av Vinterfavoriternas. Polar Shadow var god da han seiret i Skandinavisk mesterskap. Her var det en trener som var på vei til å skaffe seg egen lisens. Navnet var Niels Petersen.
Stato One var den jevneste av de eldre elitehestene. Da han endelig lyktes i Marit Sveaas' Minneløp for Raymond O Durant og Luis Santos, var plassen i toppen klar. Ledelse fra start til mål var oppskriften. Ett av løpene han "bare" ble toer var i Swedish Open Mile på Täby, men der ble det norsk likevel. Seieren gikk da til gode Blue Chief. Coneybury ble toer i Sveaas, men helt opp til sitt aller beste kom han nok ikke dette året.
Polar Million Cup er statistisk sett på som starten på Polar Cup. Rune Haugen hadde flyttet til Trondheim, men kunne glede seg over en storløpsseier, hvor Manuel Santos fikk ros for et flott ritt. Windmachine skulle legge opp etter sesongen både i 1995 og -96, men kom tilbake. Hun viste fortsatt mye fart, sammen med Hakiki. På høsten ble de nummer en og to foran tyske elitehester i Dortmund med Hakiki som vinner. Options Open må også nevnes for en flott seier på Täby.
Inchrory vant Derby i 1996. Nå ble det seier i Oslo Cup for Are Hyldmo og John McLaughlin. Stallen tok en dobbel med Duty Time som toer. Loch Bering hadde også en sterk sesong. Som aller best var han da løpene gikk på sand.
Hekkeløpene hadde gode vinnere, og to hester skilte seg ut. Martello slo flere av våre hester på flatt før han satset på hekk. Velkjente Cachaua slo ham tidlig på sesongen, men fikk da fire kilo. På Täby tok Martello revansj, og i tillegg pådro Cachaua seg en lei skade. Da ble det lett for favoritten i Champion Hurdle. Martello vant svært enkelt foran Maskepi, en dobbel til norskoppdrettede
Over steeple var det tynt. fire hester til start i snitt på de fire løpene var ikke så mye å skryte av. I Grand National ble det en solid dobbel til Nils Petter Bogen. Chasseur Royal seiret foran Serafin. Sistnevnte var nå blitt tenåring og lot til å trives godt.
