Historiske tilbakeblikk 2001-2003

Skrevet av Birger Christensen,  13.02.2023
Artikkelbilde
Lynraske og lett gjenkjennelige Pistachio var en stor publikumsmagnet. Han vant mange store løp tidlig på 2000-tallet.

I 2022 fylte Øvrevoll 90 år. Ingen dårlig alder for en galoppbane. Om ni år blir det 100, og da blir det sikkert stor oppmerksomhet.

Hver uke vil vi presentere viktige øyeblikk i Øvrevolls historie. Først og fremst sportslige prestasjoner som fortjener å få plass. Men også noen kuriositeter som vi håper vil falle i smak. Har du alle lest sakene, vet du trolig en del mer om Øvrevoll.

For første gang fikk vi to løp på Øvrevoll som ble gitt gruppestatus. Både Polar Million (senere bare Polar Cup) og Marit Sveaas' Minneløp ble Gruppe 3-løp. De to første vinnerne av løp med gruppestatus på vår vakre galoppbane ble Waquaas og Valley Chapel, men det kommer vi tilbake til. Særlig om sistnevnte og hans fantastiske sesong. 2001 var også året da det igjen ble løp på Øvrevoll på 17. mai. Sist gang var i 1942, altså under 2. verdenskrig.

Først noen tall Den totale omsetningen var høyere i 1986. Men da ble det avholdt 79 løpsdager, nå var man nede i 35. For første gang ble omsetningen pr løpsdag over to millioner, 115 000 opp fra året før. Gode tall fra spillelukene.

Kim Andersen tok sitt andre strake championat, og 48 seire på 35 løpsdager var sterke tall. Fredrik Johansson, som var skadet i store deler av 2000-sesongen, var nærmest med 37 vinnere, mens Manuel Santos tok den siste trippelplassen. Blant trenerne ble det blåkopi fra året før. Wido Neuroth var suveren, og Are Hyldmo og Arnfinn Lund var de nærmeste.

2001 var året da Valley Chapel var som aller best. Han gikk gode løp i Tyskland og Frankrike uten å vinne. Men den firlingen han tok i Skandinavia er aldri blitt gjentatt og blir det neppe heller. Oslo Cup. SOC på Klampenborg, Marit Sveaas' Minneløp og Stockholm Cup gikk han seirende ut av, og det ble nesten 2.5 millioner på konto. Eneste tapet i Skandinavia kom på Täby da han ble slått av Stato One i Stockholm Stora Pris. Ellers var det Sagittarius som bød opp til kamp. Både i SOC og Stockholm Cup var det knepent i mål, og Sagittarius var ellers suveren. Seieren i Oslo Cup var faktisk Wido Neuroths første i løpet. Vi tar også med Bold Raparee, som vant Michelets Minneløp. Det var den største skrellen i dette anerike løp med historie tilbake til 1936. Ti kroner satset på vinneren ga 602 tilbake.

Blant milerne var Stato One nevnt. Han var dog ujevn dette året. Norskoppdrettede Martellian var på ny meget bra, og annenplassen i Marit Sveaas' Minneløp var imponerende. Her ble Jaunty Jack tredje, og hans fasit i vårt mest pengestinne løp (840 000 i førstepremie) var uhyre solid. Shaisa og Dipple slo hverandre i et par av de største hoppeløpene, og flere andre blandet gode og mer skuffende innsatser..

På sprint var det derimot ingen tvil. Pistachio, toer i Derby i 1999, var nå blitt en fremragende sprinter hos Arnfinn Lund. VG-sprinten, Norsk Jockeyklubs Sprintløp og Polar Sprint ble hjemført med letthet . I tillegg var han toer i det første gruppeløpet bak nevnte Waquaas. Sistnevnte startet kun denne ene gangen på Øvrevoll, men Gunnar Nordling kunne glede seg over å ha ridd den første gruppevinneren på banen.

Herrene Gill og Uppstrøm skaffet seg fantastiske Barrier Reef i 2000. Da han skadet seg, kjøpte de halvbroren Harrier. Starten på året var ikke all verden, men etter fjerdeplass i 2000 Guineas, ble det seier i Pilot Fineliner. En måned frem til Derby var nok, og på Derbydagen var han best. Singing Theatre var nærmest, fulgt av fire øvrige hester fra Stall Neuroth! Men Are Hyldmo var fornøyd, den femte og så langt siste triumfen var et faktum. At Harrier og Barrier Reef var halvbrødre gjorde jo ikke saken verre.

Også i St Leger ble det samme duo som i Derby, men nå skilte det ti lengder mellom de to beste.

Final Care var den beste hoppa i årgangen. Kim Andersen vant Norsk Derby med Harrier, men også det svenske med Final Care. Her red Kim et strålende løp, og Final Care vant dessuten Oaks på Øvrevoll litt senere.

Av de øvrige i årgangen må Pretty Girl nevnes. Seieren i 1000 Guineas var beholdningen på hjemmebane, men i Sverige var hun rå. På den svenske Derbydagen vant så vel Pretty Girl, Shaisa som True Lover i tillegg til Final Care i Derby!

Kalle hadde også en sterk sesong. Men på Täby ble hans nese kostbar. I Breeders tapte han mot Correze med nettopp en nese, og differansen mellom seier og andreplass var på 490 000 kroner! Vi nevner også In the Woods, som bare var en halv lengde unna å vinne Polar Million Cup. Sterkt av en treåring.

De to toåringene vi likte aller best var Royal Experiment og Zuccini Wind. Førstnevnte tok to lette seire før han ble pakket inn. Zuccini Wind fant formen litt senere, men tok seg greit av både Heatherwold og kriteriet. Bak den nevnte duoen lar vi Arnela få plass. Ble toer i kriteriet før hoppa tok seg av Sverre S Grøndahls Minneløp. 

Av de norske var Cajun Flyer tidlig ute, men det stoppet litt opp. Motsatt vei gikk Oregon, som var overlegen i NM før han seiret i det svenske kriteriet. Big Chief og Caponey vant hvert sitt halvstore løp og var spennende foran treårssesongen.

Over hinder var det ganske tynt. Ikke så verst på hekk, men steeplechasene var nokså tynne. I Grand National var det starterklært seks hester, fem kom til start og fire fullførte. Trinitro vant, men fikk kamp av den svenske kjempen Berthram. Over hekk var Rambo Flyer tilbake etter styrten året før i Champion Hurdle. Han tok sin tredje seier i vårt største hekkeløp, men hadde ikke tenkt å stoppe med det.  På høsten ble det bestemt at Grand National skulle avholdes i 2002, men det ville bli det siste.

Vi var så vidt innom 17. mai. Klosterskogen i Skien skulle avholde travløp, men trakk seg. 

- Da prøver vi, ble man enige om på Øvrevoll. Det ble starten på en tradisjon, som har funnet sted hvert år unntatt 2021. Da var det coronareglene som hindret festen. Vi synes 17. mai har vært en veldig positiv happening for Øvrevoll, ofte godt besøkt og åpningen av gressbanen for sesongen.

 

2002 var et litt vanskelig år for spill på hester i Norge. Både innen trav og galopp var det en synkende tendens, og på Øvrevoll opplevde man en nedgang på 225 000 pr løpsdag  Dessuten var det langt tynnere med publikum på de vanlige løpsdagene; Kanskje var det blitt så enkelt å spille og se løpene fra sofaen, at det gikk ut over fremmøtet?

For tredje år på rad ble trippelen blant trenerne Wido Neuroth - Are Hyldmo - Arnfinn Lund. Førstnevnte vant klart, men ikke like overlegent som de to foregående årene. Fredrik Johansson fikk endelig et championat blant jockeyene, han slo Kim Andersen 33-28. Treer ble gledelig nok Pascolina Pinto, og nå var det flere som tok opp arven etter Yvonne Durants herjinger på 90-tallet. Mette Hanssen, Marie Fretheim og Kristin Arnkværn var stadig oftere i vinnerpaddocken.

Ser vi på Derbyårgangen, er det naturlig å starte med Kimola. To uker før vårt Derby hadde riktignok stallkameratene Val de Mar og Royal Experiment gjort opp om seieren i Svensk Derby. Men først ble Val de Mar skadet og måtte strykes, mens Royal Experiment startet uten å være i topp orden. Da sto Kimola frem og vant sikkert. Ingen hoppe hadde vunnet Norsk Derby siden Colonia i 1990, men nå var det duket. Kimola tok også med seg 1000 Guineas og Oaks, så det ble et godt år. Damachida hos Tollef Langvad og med Trine Langvad i salen ble overraskende toer, mens Zantana hos Gina Mathisen var dyktig treer. De tre hoppene i Derby ble nummer 1-3-5 i løpet!

Den speedigste av treåringene var nok uten tvil Royal Experiment. Han vant 2000 Guineas både på Täby og Øvrevoll, mens Val de Mar avsluttet året med å vinne St Leger på Täby.

Også i Dansk Derby ble det norsktrent seier. The Khamsin gikk til topps for Kim Andersen, og Cathrine Erichsen hadde fått sin første Derbyvinner. 

Den overlegent beste firbente i den yngste årgangen var Arlberg. Han vant alt han stilte opp i, seiersmarginen var aldri mindre enn fire lengder. Både i Heatherwold, kriteriet og Vinterfavoriternas Pris var han suveren, og vi så konturene av en kommende stjerne. Wido Neuroth og Fredrik Johansson var med på triumfene til Arlberg.

Nærmest den klare eneren må Salsero få plass. Han vant i debuten og var nærmest Arlberg i de to største løpene på Øvrevoll. Ellers ble det laget et nummer ut av Raadyr og hans navn. Men da han vant Breeders Trophy på Täby i årets siste start med 475 000 i førstepremie, var han rett og slett et godt kjøp.

Den beste norskoppdrettede toåringen var nok Firello hos Wera Torgersen. Ikke minst fordi han vant NM med seks lengder. I debuten var imidlertid ikke folk med på notene. Da gikk han til topps til vinnerodds 52.28. 

Blant sprinterne skilte Pistachio og Mortens Prospect seg ut. Førstnevnte vant Norsk Jockeyklubs Sprintløp og også sprintløpet på Derbydagen. Men han vinner aldri på andre baner enn Øvrevoll, ble det sagt. Derfor var  nok gleden ekstra stor da Pistachio gikk til topps i det største sprintløpet på Täby på høsten. Skimmelen var veldig stabil i Arnfinn Lunds varetekt.. Mortens Prospect var i Jacob Hveding Fretheims trening. Så mye penger ble det ikke , for han var klart best på sandbanen. Alle de seks seirene kom på det underlaget, og i enkelte av seirene klarte han brasene til tross for tøffe betingelser.

Martellian hadde vært toer i Marit Sveaas' Minneløp bak Valley Chael i 2000 og 2001. Nå var det hans tur. Are Hyldmo hadde satt den norskoppdrettede stjernen i beste skikk, og jubelen var stor da han spurtet forbi Bellamont Forest. Også Nicki Hill var en knallgod miler som var Made in Norway. Han var som aller best da han vant Nickes Minnesløpning på Täby. Fra samme stall var det også en tur til Sverige som påkalte oppmerksomhet.. Han hadde vunnet Pramms Memorial i 2001, nå sto han i fare for ikke å komme med i løpet. Men det ordnet seg. Imponerende nok ble det andre strake i løpet som hadde flotte 600 000 i førstepremie, en av de største seierssjekkene på sandbane i Europa.

Våre stayere i toppen var ikke så mange, men de var gode. Før Oslo Cup i juni trodde de fleste på en duell mellom Valley Chapel og Sagittarius. Men sistnevnte ble skadet, og da dro Rune Haugen frem Parthe, Derbyvinneren fra 1997. Han var helt suveren og vant med åtte lengder. Valley Chapel vant ikke på Øvrevoll, og hans beste prestasjon kom i en l lett seier på SOC på Klampenborg.

Etter seieren i Oslo Cup ble Parthe stor favoritt i Duty Time Pokalløp. Men nå var det en tredje Derbyvinner, Harrier, som stakk seg frem. Han ble også beste norske i Stockholm Cup som toer. Men da var Dano-Mast på sitt beste og satte våre håp på plass.

Over hekkene var Rambo Flyer på ny eneren. Men på Derbydagen fikk han stryk av Informacja fra Kai Dalanes stall. Men de største hekkeløpene ble skapet satt på plass. Rambo Flyer vant Champion Hurdle med "halve oppløpet", den fjerde seieren i det største av våre hekkeløp.

Kun ett steeplechase ble avholdt. Det var tidenes siste Grand National på Øvrevoll og ble et herlig oppgjør mellom Trinitro og svenske Berthram. Sistnevnte fikk revansj fra året før, og det var med en viss vemod vi tok farvel med steeple på Øvrevoll. Trinitro dro for øvrig til Cheltenham på høsten og ble tredje i et tøft løp over 6200 meter.

Helt på tampen tar vi med at Ario presterte å gå dødt løp om seieren to ganger i 2002 Han er dermed den eneste som har klart å gå dødt løp to ganger det samme året. Og selvsagt må vi nevne Onkel Blaa. 9.oktober hadde han ikke tjent en krone. Da gikk han frem til seier, og i løpet av høsten hadde han plukket med seg seks strake gevinster! Trolig er han verdt en premie for den største forvandlingen på banen. Onkel Blaa vant løp i ti strake sesonger, trolig også en rekord. Kristin Arnkværn red Onkel Blaa i over 60 av løpene, mens Lisette Olai-Olssen var trener.

 

Våren 2003 hører ikke til de mest positive periodene i banens historie. Omsetningen fra året før hadde gått klart ned, og et vedtak om å gi satsing på 

norsk oppdrett med gode betingelser, ble trukket tilbake. I tillegg var det en god del uro rundt flytteplaner, hvor både Nannestad og Lierskogen var aktuelle.

Oppå det hele kom meldingen om at Valley Chapel ikke lengre var blant oss. Han var Øvrevolls beste hest i alle sesonger fra 1998 - 2001 samt helt i toppen i 2002. Tapet for de nærmeste var selvsagt stort, men mange flere følte på sorg for at en stjerne var borte.

I Derbyårgangen er vi av den oppfatning at Arlberg var hesten med høyest kapasitet. Ubeseiret på sine fem starter som toåring, og 2003 ble innledet med seier i 2000 Guineas på Klampenborg, Täby og Øvrevoll. Dermed var han ubeseiret da han startet i Svensk Derby som klar favoritt. Der fikk han en skade underveis og måtte nøye seg med femteplass. Sesongen var over, og han kom aldri tilbake til det nivået han hadde vist.

Likevel ble det Wido Neuroth i Derby på Jägersro. John Fortune sjokket de fleste med å ta seieren til 704 kroner for en satset tier. På de syv siste årene hadde Wido vunnet Svensk Derby seks ganger, en enorm prestasjon.

På Øvrevoll ble det også skrevet historie. Lights Out kom fra 13. plass i Malmø, men Øvrevoll passet langt bedre Ingen kvinnelig trener med norsk pass hadde noen gang vunnet vårt Derby, men nå ble det suksess for Cathrine Erichsen. De to hoppene Salida og Sandy Reef fulgte nærmest mens et par betrodde havnet lenger bak. Lights Out tok seg for øvrig av St Leger både på Øvrevoll og Täby, og sesongen var absolutt vellykket. Sandy Reef fikk revansj i Oaks og fikk også en klassisk seier.

Firello var ganske klart den beste norskfødte i årgangen. Det ble fire seire, inkludert Forsommerløpet, Lyches Minneløp og Skandinavisk mesterskap.

Den beste toåringen var det ingen tvil om. Med seire i Heatherwold og kriteriet kan man snakke om at Zalo gjorde rent bord (ha-ha). Kampen mot Ihla Grande i Heatherwold på Derbydagen var høydepunktet, et herlig race. I kriteriet var det Wellvita som var nærmest vinneren, en spennende hoppe fra samme stall som Zalo (Neuroth) Derfra kom også Farouge, som slo Zalo i Vinterfavoriternas på Täby. Ihla Grande fikk jo sin oppmerksomhet, da Nils Petter Gill fikk med seg sesongens rallymester Petter Solberg.

Den beste norske var trolig Ticmotal hos Fretheim. Han var meget bra i et par løp på høsten og ga løfter om en interessant treårssesong. Det aller første toårsløpet  ble vunnet av Tom Fix, mens Tim Fox var best fire år tidligere. Her måtte man holde tunga rett i munnen.

Nivået på sprinterne og stayerne på banen var som flere år tidligere ganske tynt. Som i 2002 må vi sette Pistachio og Mortens Prospect først. De var riktignok enda bedre året før, men seieren til Pistachio i juni på en 1200 meter var imponerende. Han ga King Quantas åtte kilo, og sistnevnte gikk litt senere bort og vant Polar Cup. Mortens Prospect vant kun ett løp, men ofte måtte han gi motstanderne atskillige kilo, og prestasjonene på sandbanen var meget gode.

Blant milerne må vi gi prisen til Royal Experiment. Nå fikk han vinne Marit Sveaas' Minneløp, en fortjent seier. På høsten prøvde han seg i stayerløp, men var nok først og fremst en toppmiler. Tesorero var toer i Sveaas, og etter det kom et par flotte gevinster på Täby. Vi vil også nevne Ecology, som tok hjem Polar Mile Cup for andre året på rad.

Blant hoppene vat Tawoos klart best. Hun vant Bloomers Vase og Klaveness' Minneløp. Dipple og Kimola gjorde det også bra, men Lund-hoppa Tawoos var best.

Sagittarius vant Oslo Cup, og det var selvsagt imponerende. Men han ble skadet og løp ikke mer i 2003. Albaran ble toer i Oslo Cup. Også bra, men det var stort sett hester som hadde løpt i noen sesonger i de lange løpene. Mest imponert ble vi faktisk over Hovman.. Hans seier i Fältrittklubbens Jubileumsløpning foran stjernen Mandrake El Mago var knallsterk

Steeplechase hadde vi ikke i 2003 og har ikke hatt det siden. Men over hekk må vi gi litt plass til Rambo Flyer. Han vant hekkeløpet på Derbydagen med 9.5 lengde, og i Champion Hurdle var han enda mer suveren. 15 ganger hadde han startet i hekkeløp på Øvrevoll, noe som resulterte i 12 seire, to andreplasser og en styrt. Uten uhellet i år 2000 hadde han tatt seks strake i Champion Hurdle. Tidenes hekkeløper? Vi mener ja og gir honnør til Are Hyldmo.

Kim Andersen tok sitt tredje og siste championat som jockey foran Fredrik Johansson og Fernando Diaz. Blant trenerne var det svært stabilt. Trippelen ble for fjerde år på rad Wido Neuroth - Are Hyldmo -Arnfinn Lund.