Denne gangen var det Pisa som stod på programmet. Jeg hadde trukket hesten Ira Degli Dei, som hadde gjort det veldig bra i Fegentri i løpene før jeg skulle ri den. Så sent som et par uker før jeg skulle ri den, vant den guttenes Fegentriløp, og da vi var i Firenze i starten av oktober, ble kom den på 2. plass i løpet vårt med den franske rytteren. Så det var et veldig bra ritt, på papiret i hvert fall. Jeg skulle ri 70,5 kg, så det skulle være mye bly, men den hadde gått med rundt den samme vekten i de andre løpene sine også så jeg trodde den skulle bære vekt godt.
Etter en trøblete reise med både kansellerte og forsinkede fly ankom jeg Pisa noen timer før løpene. Ira Degli Dei viste seg å være en sann gentleman, og var superkul på vei ned til startboksene. Vi fikk en grei start, men jeg mistet den ene bøylen akkurat da vi sprang av og brukte et par steg på å hente den igjen. Vi skulle i utgangspunktet til front, men den franske rytteren dro godt av gårde og jeg kjente at tempoet var såpass høyt at jeg heller la meg vedsiden av og en halvlengde bak. Der lå vi fortsatt gjennom siste sving og ut mot oppløpet, før vi tok over fronten. Den italienske Fegentrirytteren kom med en kjempespurt, men hesten min kjempet på da han så konkurrenten og vi vant greit til slutt. Det var utrolig gøy å endelig vinne et Fegentriløp utenfor Skandinavia.
Den franske rytteren, som leder Fegentri sammenlagt ble uplassert i dette løpet, så jeg har fortsatt en teoretisk mulighet til å vinne Fegentriserien. Dersom jeg vinner finalen på Mauritius 16. desember og hun er uplassert, vinner jeg serien.
