- Jeg vokste opp på en gård i Aurskog. Vi hadde hester, og jeg red ofte mot min eldre søster. Hun hadde en mye raskere hest, så jeg tapte hver gang. Syv år gammel tok moren min meg med til Øvrevoll, hvor jeg fikk et ponniløp. Selv om jeg ble sist, visste jeg at det var dette jeg ville drive med, beretter Ina. Siden ble det flere ponniløp, og lysten på å bli jockey ble stadig større.
Til Australia
Oppover i tenårene ble Ina ganske lei av skolen, og en dag tok hun et stort steg.
- Jeg bestilte billett til Australia. Ville oppleve noe nytt, gjerne med hester. Først var jeg gartner på et knøttlite sted, men tre kvarter unna var det en liten landsby. Der var det en galoppbane, og der fikk jeg jobbe på en stall. Totalt var jeg i Australia i fire år, men det var utrolig vanskelig å få ritt. Men jeg lærte enormt mye, som jeg føler at jeg får bruk for nå. Rett før jeg skulle hjem, fikk jeg fire ritt. Men da var allerede hjemturen planlagt. Bodde to år i Sydney, og for en som var vant til forholdene rundt Bjørkelangen, ble det greit å vende nesa hjemover.
I april i fjor var Ina hjemme. Hun tok ut amatørlisens, og hun vant det første løpet hun red det året på Øvrevoll. To seire ble det, med Lucky Lucioni og Otama Obama, begge svensktrente. I Sverige gikk det veldig bra, og hun ble svensk amatørchampion.
- Jeg brukte masse penger på å reise rundt for å ri, men følte at det kunne være en investering for de neste årene. I år ble jeg lærling og synes det har gått bra. Har vært heldig og fått mange gode ritt, sier hun beskjedent. For egen regning legger vi til at Ina virkelig har vist lovende takter. Kanskje kan hun vinne for en norsk trener når hun rir Arctic på torsdag?
Siden i fjor har Ina jobbet for trener Flemming Velin i Danmark.
- Der trives jeg kjempegodt. Når jeg har ridd løp en dag, er det et flott sted å komme tilbake til. Har behov for å ha det rolig og trygt rundt meg, og det får jeg her, avslutter Ina.
Mer om Ina finner du HER
