Spisesteder på Øvrevoll
Paddock Restaurant og La Familia pizza/tapasrestaurant i hovedtribunen
Åpent hverdager fra kl 15.00. Bordbestilling tlf 67 14 10 07 / 909 30 169
www.la-familia.no
Stallkroen, Derbystuen og Noble Dancer
Utleie av festlokaler og bordbestilling, tlf. 67 16 67 16
e-post: stallkroen@stallkroen.no, www.stallkroen.no
Sherryhaugen Kafé
Kafé tlf 22 95 62 38, spillested tlf 22 95 62 46
Derbydagen er blitt en festdag for galoppvenner og en kuriositet for våre mer sporadisk besøkende. Uansett er alle like hjertelig velkommen. Det er en avslappende og trivelig dag, en morsom dag, en dag å pynte seg, kle seg litt ekstravagant, en dag med venner og familie. En dag du tilbringer med kollegaer eller kunder, en dag du kan nippe til et glass Champagne fra vårt Champagnetelt og til å tippe litt på hest. Med eller uten hatt.
Og for våre hesteeiere, hestens store manndomsprøve.
Du får se flott galopp, kjendiser i fleng, spennende utenlandske gjester og de aller beste hestene hvor en av dem går over i historien som Derbyvinner 2008.
Stevnestart er kl 13.00. Adgang kr 100,- Barn (u. 16 år) og pensjonister gratis. Du kan lese mer her
Ta gjerne bussen, buss 131 går fra Oslo sentrum og Bekkestua direkte til Øvrevoll. Fra Oslo Bussterminal går den 11.05, 12.05 osv og fra Frogner Kirke 11.17 og 12.17 osv. Se Trafikanten.
Det er gratis parkering, men det pleier å bli fullt så vær tidlig ute!
Velkommen på banen!
Dagen starter kl 13.00 - første løp går kl 13.20 – siste ca kl. 18.30 – løpene går med ca 25 minutters mellomrom. Du har tid til å være med på hatteparaden (påmelding mellom kl 13.00-14.00, finalen ca kl 17.15), la barna ri på ponni, besøke markedsboder, gå på restaurant, tivoli, ta en hamburger, et glass champagne, se hester i paddock, finne vinnere, vedde litt, se løpene, gå på spilleskole, treffe kjente, flanere, se kjendiser og kanskje hente en liten gevinst?
Men - for å vinne, må du delta. Denne invitasjonen er en liten introduksjon til fenomenet veddeløp. Å vedde er noe iboende og spennende som ligger i oss, vi vedder på at du for en tier eller to kan ha det riktig morsomt, satser du mer kan det bli riktig spennende. Vi skal i hvert fall satse alt på at dagen blir en skikkelig festlig dag.
Galopp er slett ikke vanskelig, det er hestens naturlige gangart. Den simpelthen elsker å løpe. Hesten vil først i mål, jockeyen vil først i mål, alle vil vinne, både de som eier hesten, den som trener den og ikke minst, alle som spiller. Det gjelder bare å velge rett hest! Det er det som er kunststykket. Spennende og spill levende underholdning.
Vi arrangerer mange løp denne dagen, så sjansene til å berike seg en smule, er mange. I tillegg til PEUGEOT Norsk Derby 2008 byr vi på mange løp i toppklasse;
Marit Sveaas Minneløp for de aller beste hestene, Peugeot Skandinavisk Mesterskap for 2-åringer, Erik O. Steens Memorial for våre beste hopper og fartsfylte VG-Sprinten hvor hestene løper 900 meter, rett frem.
Fullstendig startliste får du 10 dager før på vår internettside www.ovrevoll.no eller fra onsdag 20. august hos alle Rikstotokommisjonærer.
En Derby-vinner.
Alle hesteeieres drøm. En eneste sjanse i hestens karriere.
Å eie en Derbyvinner handler verken om stor pengepremie eller diger pokal på peishyllen. Faktisk er Derbypokalen den minste vi gir bort. Det handler om noe helt annet – om å ha den beste hesten.
Derbyløpet er forbeholdt treårige hester. I et par hundre år har vi ment at når hesten er tre år, er den på toppen. Da har den lært, den har vist at den kan konkurrere over en distanse på 2400 meter, den har gjort seg fortjent til å kjempe om seier og en plass i historien. En hest har således kun en sjanse til å vinne Norsk Derby.
I de glade dager da det ikke var noen motorvei å barske seg med den raskeste bilen, rett og slett fordi det ikke fantes noen bil, ja så var det slik at herrene Lord Derby og Sir Bunbury kjeklet litt om hvem som hadde den beste hesten. Lord Derby, som den heldige eier av salte kilder og gunstige oppkommer, hadde vel en del hestekrefter han kunne brumme litt med da han foreslo et lite veddemål. Den som har den raskeste hesten over en bestemt distanse, skulle få løpet oppkalt etter seg.
I dag er vi ganske glade for at nettopp Lord Derby vant, for mon tro om det hadde vært samme sus over Bunbury-løpet?
Historiens første Derbyvinner ble hesten Diomed, anno 1780.
En riktig flink hest kan vinne flere Derby-løp i sin 3-årssesong, men i forskjellige land. De kan starte i både det danske, svenske og andre Derbyer i tillegg til det norske. Såpass dyktige hester og heldige eiere er det få av, den siste vi hadde i den kategorien var Valley Chapel. I 1999 vant han den danske, svenske og norske versjonen av Derby og gikk dermed over i historien som en hest i en klasse for seg. Det var 37 år siden en hest hadde gjort den bedriften før Valley Chapel.
Alle galoppnasjoner har sitt Derby. Fotballen har adoptert det, bilsporten likeså, den salige lorden har gitt sitt navn til det fenomen å simpelthen være best.
Konger og lorder til tross, galopp er en folkesport. Faktisk en av verdens tre største underholdingsfenomener, sammen med fotball og bilsport.
Vi kaller Derby for et klassisk løp, i tillegg arrangeres 1000 Guineas, 2000 Guineas Oaks og St Leger der de skal løpe hele 2800 meter. Alle disse løpene er forbeholdt de treårige hestene. Klassiske løp har en historie, en bakgrunn, et navn og en hensikt : Å hedre den beste i sin divisjon!
Full fart i galoppen
Vi liker å si at Derbydagen er vår Holmenkolldag, men det gjenstår å se om skisporten kan si at Holmenkolldagen er deres Derbydag. Faktum er at stadig flere finner veien til hestesportens Formel 1. Både nye hesteeiere, publikum og et spillende publikum.
Ca 400 hester er i trening hver sesong, vi avholder ca 280 løp pr sesong og vårt sportslige tilbud til hestene er at alle skal ha løp de kan delta i gjennom sesongen. For i galoppen er det ikke slik at vi starter David mot Goliat, hver hest skal kunne ha en fair sjanse til å vinne hvert løp de deltar i. En god hest får ekstra vekt for å konkurrere med en som ikke er fullt så god eller erfaren. Dette fordi du som spiller penger på hesten, skal ha en fair sjanse til å vinne.
Hvert løp er overvåket av Den Lavere Voldgiftsrett, det er rideregler og streng vektkontroll som følger hver eneste hest og rytter.
Distansene varierer. Distansene 900-1350 meter kaller vi en sprint, 1600- 1850 meter er en milerdistanse og 2000 meter eller lenger er en stayerdistanse.
Noen løp går på gress, andre på sandbanen eller ”dirt-track” og i tillegg arrangeres det hekkeløp der hestene skal forsere hindre i tillegg til å løpe fort.
Hestene er levende vesener som hver for seg finner sine favorittforhold. Noen foretrekker myk bane, andre god eller tung bane. Hestens tidligere prestasjoner og om banen var myk, god eller tung, står i programmet under hver hest.
Gresset er grønnere.
På Derbydagen går alle løpene på gressbanen. Det elsker vi, og det elsker hestene. Løpene kommer nær publikum, det er flott, grønt og hestene er i sitt rette element.
Det var nemlig slik verden så ut da man fant frem til rasen engelsk fullblods. Nok noen kongelige påfunn, å avle frem en atlet, en løper, en fullblods idrettsutøver som i sitt rette element kan oppnå en fart på 70 km i timen. Det går ganske fort, spør den som rir den hele veien rundt.
Alle hester i verden har bursdag på samme dag.
Litt av et selskap, men det er slik at alle hester født på den nordlige delen av jordkloden har bursdag 1.januar. Er de født sør for ekvator regnes datoen fra 1. august – du vil sikkert finne flere hester født i Sør-Amerika i programmet, og da er de faktisk et halvt år yngre enn de andre. Realiteten er at jo tidligere på året de er født, jo bedre rustet er de til oppgaver som venter når de starter allerede som 2-åringer.
Det er mye som skal læres, det å ha rytter på ryggen, gå inn i startboks, springe av hurtig, takle omgivelser, reiser, endringer og oppføre seg pent. Å være en to år gammel hest er som om de er i ungdomsskolen. Det å tøye litt grenser, tulle og tøyse og finne ut av livet er vanlig. Ta deg en tur ned i visningspaddocken for å se på ”ungdommen” som starter i Peugeot Skandinavisk Mesterskap.
Racing Silks
Den som skaffer seg galopphest, må ha stallnavn og jockeydrakt. Da er det frem med kreativiteten, man må nemlig ha sin helt egne unike drakt som ingen har maken til. Inspirasjonene kommer mange sted fra; En engelsk gentleman som simpelthen elsket laks og agurk fikk laget sin drakt i nettopp lakserødt og grønt. Den 17. jarlen av Derby disponerte over familiens opprinnelige farge, sort hatt og sort jakke, helt fra den engelske jockeyklubben ble stiftet i 1752. Men før Derby-løpet i 1924 hadde jockeyen Tommy Weston det skrekkelig travelt. Han kom til å få med litt av undertøyet sitt da han knappet den øverste knappen. Men han red hesten Sansovino til en Derby-seier og eieren var strålende fornøyd med antrekket og siden den dagen har Derbyfamiliens farger vært: Sort hatt, sort jakke, med en liten hvit knapp.
I dag er det 18 standardfarger å velge blant og hele 15 000 kombinasjonsmuligheter. Det er ikke lengre silke, men lettvinte stoffer som gjelder. Det skal være fjærlett og hensiktsmessig, en jockey rir ofte to løp rett etter hverandre med 20 minutter mellom, så det må gå fort å skifte.
Blir det mye striper og bomber kan man jo vurdere en fordums aura, på Sotheby`s i London gikk ”The dark blue of Mrs John Magnier” under hammeren for 25000 £.
Litt dyrt synes nå vi da, for en mørkeblå drakt – uten en eneste stripe eller stjerne eller noe som helst, men kanskje det nettopp er ”Less is more”? Det er i et hvert fall viktig at drakten synes, det bør være lett for både speaker og publikum å følge hesten. Men viktigst er det at eieren liker den, og at den dann og vann er å se først over målstreken. Spør en eier om følelsen det gir å se sin egen drakt flyte forbi og komme først i mål.
Ingen hvem som helst.
Halvparten av racing-moroa er oppdrett. En hest kommer jo fra noe, og jo mer berømte foreldre og forfedre, jo dyrere blir det ofte. Har du en god hingst, kan denne tjene masse penger i avl. Har du en god hoppe, kan hun også se pensjonstilværelsen lyst i møte. På Derbydagen er det nettopp topphestene vi får se flest av. De er i fåtall naturlig nok, de har store oppgaver foran seg, og det er virkelig en fryd når vi i sommermånedene byr på store flotte løp for disse. Foruten de klassiske løpene har vi det vi kaller Gruppe og Listedløp. Dette er løp i internasjonal liga og i dag presenterer vi Marit Sveaas Minneløp som har status Gruppe 3 og Erik O Steens Memorial som er et Listedløp. Hester som vinner slike løp øker sin avlsverdi betraktelig. De høyest rangerte løpene i verden er rangert som Gruppe 1 løp, så Gruppe 2, Gruppe 3 og Listed. I Skandinavia har vi så langt kun Gruppe 3 og Listedløp. Ellers arrangeres såkalte Handicapløp og aldersvektsløp.
Alle galopphester rangeres med handicap, eller formtall. I Norge er 40 det laveste en hest kan ha, og så går det opp mot 100. Jo høyere formtall hesten er, jo bedre er den. I handicap løp får de vekt etter hvor høyt rangert de er, mens i aldersvektsløp får de vekt etter hvor gamle de er, uansett formtall. Norsk Derby er et aldersvektløp – så der pleier det å lønne seg å spille på de med høyt formtall, men så skal jo også dagsformen være på plass i tillegg til at turen rundt blir så uproblematisk som mulig.
Flesteparten av hestene kommer fra et oppdrett der hestens foreldrene har hatt en normalt god karriere. Selvsagt er det større sjanse for at et oppdrett i toppklasse vinner, men stadig finner vi solskinnshistorier som våre norske stjerner Funny Legend og Firello som setter dyre importer på plass til stadighet. Firello er for tiden hesten med høyest formtall i Norge, og dette er en hest som er født og oppvokst i Horten. Så selv om stamtavlen er gullkantet er det også individet som må ha det rette instinktet og talentet.
Jockeyskolen, hvor er den?
Mens Yvonne Durant, Espen Ski og de andre rytterne dere ser på hesteryggen i dag ligger i de profesjonelles 1.divisjon, rekrutterer galoppen stadig nye talenter. Det arrangeres flere ponniløp, og mange av dagens toppryttere startet sine karrierer på ponniryggen. Før de blir jockeys går man i lære hos en profesjonell trener i fire år. I disse årene får man vektlettelse, fire kg når de starter og så minkes det etter hvert som de får seire.
Det vi kaller amatørryttere er de som frivillig og uten å få betalt for det rir i trening og i spesielle amatørløp. De kvinnelige amatørrytterne har også sitt eget løp på derbydagen, Mateus Ladies Cup. Amatørrytterne har sin egen organisasjon, Norsk Amatørrytterklubb. På deres hjemmeside www.noark.info finner du blant annet informasjon om hvordan du kan bli amatørrytter.
Galopp-ordliste:
Paddock : Der hestene vises frem før løpet.
Kun eiere og trenere har adgang.
Vinnerpaddock : Der eier og hest får premien sin.
Toto/Totalisator: Hvor du kan spille på hest.
Bong: Kvitteringen som viser hvilken hest du har spilt på og hva du har spilt for.
Formtall: Hvor god hesten er. Jo høyere jo bedre.
Lett bane: Litt hard bane.
God bane: Optimale forhold for galoppløp.
Myk bane: Litt mer svikt i underlaget.
Tung bane: Det har regnet mye og mer anstrengende for hesten.
Sprinter: En hest som liker korte distanser.
Miler: Hest som går ca en engelsk mil, 14 -1800 meter.
Stayer: Hest med stayerevne – går langt.
Ridevekt: Det hesten skal bære av vekt på ryggen inklusiv rytter og sadel.
Cantre til start: Galopp i rolig tempo på vei til start.
Målfoto: Målgang fotograferes for å kunne dømme riktig vinner først i mål ved tvilstilfeller.
Bortvist fra start: Hester som ikke vil gå inn i startboks innen en viss tid, bortvises fra start.
Strykning: Hesten er ikke bra og får ikke starte. Veterinæren avgjør dette.
Pulle opp: Rytteren ber hesten senke farten.
Pisk: I Norge er det ulovlig å drive hesten frem med pisk. Pisken skal kun brukes som et styremoment og som kontroll for rytteren.
Blinkers: Hesten går med en slags skylapper som gjør at den konsentrerer seg bedre. Den kan også ha en saueskinnspus på neseremmen eller på siden av hodelaget. Dette er ikke til pynt, men for å bedre konsentrasjonen fremover. Hesten kan se nesten 360 grader.
